Rydd opp i helsekøene

Helse- og omsorgsminister  Bent Høie vil endre loven som definerer pasientkøene ved sykehusene.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie vil endre loven som definerer pasientkøene ved sykehusene. Foto:

De offisielle ventelistene forteller ikke den hele og fulle sannheten for situasjonen ved landets sykehus.

DEL

Nå lover helseminister Bent Høie (H) å endre loven. TV 2 har i en rekke reportasjer i snart et år avslørt hvordan pasienter feilregistreres og forsvinner ut av de offisielle ventelistene. Dermed er det mange som mister retten til behandling. Årsaken er at det i 2015 ble innført to rettigheter: Rett vil behandling og rett til utredning med bindende tidsfrist for oppstart.

KOMMENTARDermed får de fleste pasientene rett til utredning, og denne retten innfris ved forhåndssamtalen på sykehuset. Men så havner pasienten i en intern sykehuskø uten tidsfrist. TV 2 har også avdekket at sykehus driver bevisst feilregistrering for å pynte på bildet. På toppen av dette har datatrøbbel ført til at pasienter havner i feil kø.

Helseministeren griper altså omsider inn ved å be Helsedirektoratet om å utrede forslag til en lovendring. Målet til Bent Høie er å gjøre loven enklere å forstå både for pasienter så vel som helsepersonell og oss andre som ønsker å følge med på utviklingen ved sykehusene. Høie benekter samtidig at sykehusene driver taktisk tilpasning for å komme bedre ut økonomisk.

Regjeringen skal ha honnør for å ha redusert helsekøene og kortet ned ventetidene ved landets sykehus. Da regjeringen tok over i 2013, sto rundt 280.000 nordmenn i helsekø. Nå er køene redusert med 70.000. Dette tallet sier imidlertid ikke så mye om situasjonen. Mer interessant er det at gjennomsnittlig ventetid ved de ordinære sykehusene er redusert fra 74 til 58 dager.

Men så har vi altså problemet med at rettighet ikke alltid er en rettighet. Derfor er det positivt at helseminister Høie nå lover en lovendring. Sent, men godt. Politikerne ble advart mot endringen som kom i 2015, men den gang var det tydeligvis viktigst å markere handling gjennom nye rettigheter. Helsedirektoratet må få mulighet til å foreta en grundig gjennomgang av ordningene. Det er lettere sagt enn gjort å skape et bedre system.

Utgangspunktet må være å få oversikt over om tilbudet står i stil med behovet. Og så må det lages rettigheter som klarere gir pasienten beskjed om når behandlingen skal være i gang, ikke bare når den første utredningen kommer. Her må medisinske kriterier legges til grunn. Samtidig må det ikke bli for mye byråkrati. Pasientene må også sikres en effektiv ordning for klager.

Til slutt koker det hele også ned til et spørsmål om mer penger til sykehusene. Vi tør minne om at Bent Høie ikke klarte å innfridd løftet om 12 milliarder som han kom med i 2013. Det ble bare ni milliarder ekstra i fireårsperioden.

Artikkeltags