Slå ring om små lønnsforskjeller

Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) er ansvarlig for statens lønnspolitikk.

Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) er ansvarlig for statens lønnspolitikk. Foto:

Lønnsforskjellene i Norge har økt betydelig de siste 20 årene.

DEL

KOMMENTARDe med høyest inntekt har fått mest. Og forskjellene øker raskest i offentlig sektor. Dette kan vi lese i en fersk analyse fra Statistisk sentralbyrå. De ti prosent høyest lønte har dratt fra alle andre. I 1997 var månedslønna til de ti prosent best betalte 2,8 prosent større enn snittet blant de ti prosent med lavest inntekt. Tjue år senere var det samme forholdet steget til 3,8 prosent.

I fjor tjente de ti prosent høyest lønte i snitt 88.800 kroner i måneden. De ti prosentene på bunnen måtte nøye seg med 23.170 kroner, mens gjennomsnittslønna lå på 44.310 kroner. Avstanden mellom lavest og høyest lønn er størst i privat sektor, men lønnsgapet har økt mest i offentlig sektor de siste 20 årene. Ifølge seniorrådgiver Knut Håkon Grini i SSB skyldes denne utviklingen at det i utgangspunktet var mindre lønnsforskjell i offentlig sektor og at staten og kommunene så har tilpasset seg det øvrige markedet. Forbundsleder John Leirvåg i Norsk Tjenestemannslag beklager sterkt denne utviklingen.

Du kan også følge de daglige kommentarene på Twitter.

– Små lønnsforskjeller er nettopp noe av det vi er kjent for i Norge. Det bidrar til økt produktivitet og bedre samarbeid, sier Leirvåg til Dagsavisen. Han tror noe av årsaken til at lønnsforskjellene øker i offentlig sektor er at stadig mer av lønnsdannelsen er skjøvet ut på de enkelte virksomhetene. SSB-analysen kan også fortelle at lønnsforskjellene øker raskere i Norge enn i andre sammenliknbare OECD-land.

Men lønnsbildet for Norge er ikke helsvart. SSB-statistikken som har blitt lagt til grunn for lønnsoppgjørene, har vist en overraskende parallell lønnsutvikling regnet i prosent for de fleste lønnsgrupper. Men unntaket de siste årene er ledere i offentlig sektor, og da spesielt i staten. I fjor fikk topplederne i staten økt lønna med 5,5 prosent. Det er over det dobbelte av hva lønnstakere flest måtte ta til takke med. Og da snakker vi om prosenter. Forskjellen blir svimlende i rene kroner.

Relativt små lønnsforskjeller har vært et positivt trekk ved det norske samfunnet. Kollektiv fornuft og moderasjon har vært et varemerke for lønnsdannelsen i Norge. Denne verdien må vi slå ring om, for den bidrar til å skape vekst og øke produktiviteten. Industrien må legge lista for lønningene.

Kollektiv fornuft og moderasjon har vært et varemerke for lønnsdannelsen i Norge.

Toppledere i staten må tjene godt, men det bør ikke bli noe mål at de skal kunne konkurrere med de best gasjerte direktørene i privat sektor. Alle grupper må vise solidaritet mot det prinsippet. Topplederne i staten er intet unntak. Her bør det være enkelt for regjeringen å holde igjen. Vi mistenker at det er villet politikk å la toppledere i staten bli lønnsvinnere. Da bør regjeringen i det minste innrømme det.

Artikkeltags