Spleis på skolemat

Ap foreslår at staten, kommunene og foreldrene spleiser på en ordning med skolemat.

Ap foreslår at staten, kommunene og foreldrene spleiser på en ordning med skolemat. Foto:

Matpakke eller skolemat? Det er et spørsmål som igjen er satt på den politiske timeplanen.

DEL

KOMMENTARArbeiderpartiet vil fase inn en ordning som sikrer et enkelt skolemåltid i grunnskolen. Aps Ingvild Kjerkol mener at skolemat vil føre til bedre læring og færre utgifter i helsetjenesten. I sitt alternative statsbudsjett for 2019 har Ap satt av 256 statlige millioner kroner til skolemat i 100 kommuner neste år. Målet er gradvis å dekke hele landet med ordningen.

Ap vil ha et spleiselag der staten, kommunene og foreldrene deler på regningen. Ingvild Kjerkol anslår at foreldrene må betale seks kroner dagen per skolemåltid. Dette er på linje med det som i dag betales for mat i barnehager. Ap lar det være opp til kommunene hvem som skal ordne med maten. Både lærere, frivillige og pensjonister nevnes som aktuelle kjøkkenassistenter. Dette virker for passivt. Her bør vi ta oss råd til tillaging og servering i ordentlige former med fast nyansatte.

Du kan også følge de daglige kommentarene på Twitter. 

Senterpartiet har et valgløfte som går i samme lei, mens SV vil ha gratis skolemat. Ordet gratis er for så vidt misvisende, for det finnes ingen gratis lunsj. Noen må uansett ta regningen, og i dette tilfellet er det altså staten. Og staten finansieres jo av våre alles skattepenger. På denne bakgrunn synes det fornuftig å etablere en ordning med skolemat som et spleiselag mellom staten, kommunene og foreldrene.

Høyres Kent Gudmundsen vender tommelen ned. Han mener det er viktigst å satse på flere lærere og bedre faglig innhold i skolen – og ikke skolemat. Han hevder at foreldrene løser matbehovet bra i dag og viser til en rapport fra Forskningsrådet som forteller at 86 prosent av elevene har sunn matpakke med hjemmefra. Utfordringen er de siste 14 prosentene. I tillegg er det mange skoleelever som heller ikke spiser ordentlig frokost. Dermed forsterkes problemet i de tilfellene hvor også matpakka uteblir. 

Det er fornuftig å etablere en ordning med skolemat som et spleiselag mellom staten, kommunene og foreldrene.

En undersøkelse fra i fjor avdekker at annenhver lærer daglig eller flere ganger i uka opplever elever som er ukonsentrerte fordi de ikke har spist nok i løpet av skoledagen. Det er dessverre et faktum at mange barn og unge har dårlige matvaner fordi det spises usunt og uregelmessig. Manglende frokost er selvsagt foreldrenes ansvar, og slik må det fortsatt være.

Det stiller seg litt annerledes på skolen. Her bør staten og kommunene legge felles rammer slik at alle skoleelever får et enkelt skolemåltid. I så måte er Ap-forslaget om gradvis innfasing for spedt. Det bør satses fullt og helt, ikke stykkevis og delt. Gode matvaner gir sunnere og mer opplagte elever. Det er en god investering som i neste omgang gir et enda bedre grunnlag for god læring.

Artikkeltags