Verdifullt å organisere seg

Arbeidsminister Anniken Hauglie har ikke tro på økt fagforeningsfradrag som virkemiddel.

Arbeidsminister Anniken Hauglie har ikke tro på økt fagforeningsfradrag som virkemiddel. Foto:

Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) satte tirsdag søkelyset på hvordan det organiserte arbeidsliv kan styrkes og settes i stand til å møte framtidens utfordringer.

DEL

KOMMENTARDet skjedde gjennom et møte der arbeidslivets parter og eksperter var invitert for å diskutere den norske samfunnsmodellen.

– Noe av det mest verdifulle i den norske modellen er tillitsvalgtes og organisasjonenes innsats på norske arbeidsplasser, sier Anniken Hauglie. Hun mener derfor det er viktig at organisasjonene evner å være attraktive for nye medlemmer og forblir representative for sin sektor. Det er dessverre et faktum at andelen organiserte går ned, spesielt i privat sektor. I 1960 var andelen organiserte over 60 prosent. I dag er under halvparten av de yrkesaktive i Norge medlem av et fagforbund.

Du kan også følge de daglige kommentarene på Twitter.

Arbeidsministeren skal ha ros for sitt initiativ, men her er det dessverre slik at regjeringen taler med minst to tunger. Statsminister Erna Solberg snakker riktignok varmt om den norske modellen med et velorganisert arbeidsliv, men Venstres inntreden har ført til at regjeringen nå «anerkjenner at mange arbeidstakere velger å være uorganisert». Det er også grunn til å minne om at Siv Jensen gikk til frontalangrep på det organiserte arbeidslivet våren 2013. Da sto modellen «i veien for det norske folk».

Dagens regjering har forrykket balansen mellom fagbevegelsen og arbeidsgiverne, i arbeidsgivernes favør. Det har blant annet skjedd ved å svekke verdien av skattefradraget for fagforeningskontingent. Dette fradraget har nemlig stått stille siden 2013. Samtidig har bedriftenes tilsvarende fradrag automatisk fulgt lønnsutviklingen. Arbeidsminister Hauglie tror ikke størrelsen på fagforeningsfradraget er det avgjørende, men her får hun motbør fra sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO. Han viser til forskning som forteller at fradraget virker, i form av økt organisasjonsgrad, økt produktivitet og økt lønnsvekst.

For 20 år siden ble den norske samfunnsmodellen uglesett blant mange av verdens framtredende politikere, økonomer og eksperter. Men den siste tiden har pipa fått en annen og bedre klang, blant annet fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling. Nå innser økonomene i OECD at kollektive og koordinerte lønnsforhandlinger er et gode. Det slår ut i lavere lønnsulikhet, lavere ledighet og mer vekst enn bedriftsvise forhandlinger. 

Dagens regjering har forrykket balansen mellom fagbevegelsen og arbeidsgiverne, i arbeidsgivernes favør.

Mange organiserte medlemmer, både blant arbeidstakerne og hos arbeidsgiverne, er en forutsetning for at den norske modellen skal kunne virke etter sin hensikt. Men denne modellen trenger også politisk smøring. Høyere fagforeningsfradrag er i så måte mye mer treffsikkert enn skattelettelser til de rike.

Artikkeltags