UP, Kripos og Økokrim

Justisminister Per-Willy Amundsen (t.h.) understreker at forslagene i rapporten skal ut på høring.

Justisminister Per-Willy Amundsen (t.h.) understreker at forslagene i rapporten skal ut på høring. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Et offentlig utvalg anbefaler store endringer for politiets særorganer.

DEL

KOMMENTARDet foreslås å slå sammen Kripos og Økokrim. Trafikkoppgavene til Utrykningspolitiet foreslås overført til politidistriktene. Videre ligger det an til at Politiets utlendingsenhet blir avviklet i sin nåværende form, og at det operative ansvaret på dette området blir overført til Øst politidistrikt.

Hovedregelen bør være at etterforskning skjer i det aktuelle politidistriktet og at unntak må begrunnes særskilt. Særorganene innen politiet skal bistå med nasjonal spisskompetanse når det trengs. Nå skal det bare være to slike enheter, en enhet for etterforskning og en for beredskap.

Og så foreslås det altså å slå sammen Kripos og Økokrim. Begrunnelsen er at disse enhetene i dag utfører mange av de samme oppgavene, og grenseoppgangen har blitt stadig vanskeligere etter hvert som kriminalitetsbildet har endret seg. I dag er det for eksempel Kripos som skal etterforske IKT-kriminalitet, men mange av disse sakene er også økonomisk kriminalitet som jo Økokrim skal ta seg av. Derfor er det gode grunner for å slå sammen Økokrim og Kripos.

Du kan også følge de daglige kommentarene på Twitter.

Utvalget kommer med krass kritikk av den spesielle påtalemodellen i Økokrim, der en og samme person oppretter sak, etterforsker den og tar ut tiltale. «Det skjer altså ingen kvalitetssikring i to ledd, slik som i andre alvorlige straffesaker», skriver utvalget. Økokrim-sjef Trond Erik Schea forsvarer modellen, som han mener er en forutsetning for å få drevet fram komplekse saker. Men kvalitetssikring og objektiv etterforskning er også viktig. Dette er et hensyn som ikke bør tas lett på.

Justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Frp) understreker at rapporten skal ut på høring. Han avviser ingen av forslagene i utgangspunktet, og oppfordrer til å ta en kunnskapsbasert debatt først. Det er en klok tilnærming. Lederen for Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad, mener utvalget har kommet med en del «meget spenstige forslag». Han er bekymret for at politidistriktene ikke har kommet tilstrekkelig til orde med sine ønsker og behov. Det er fakta som bør komme fram i høringen. Utvalget har ikke bedt om flere ressurser til politiet. Nå gjelder det å få mer politikraft ut av hver krone. Spørsmålet om mer penger til politiet er en annen debatt.

Hovedregelen bør være at etterforskning skjer i det aktuelle politidistriktet og at unntak må begrunnes særskilt.

Den såkalte nærpolitireformen har ført til at 27 distrikter har blitt til 12. I kjølvannet av denne omleggingen er det nå naturlig å se på organisering og oppgaveløsning innenfor politiets særorganer. Utvalgets forslag vil tilføre politidistriktene nesten 600 nye mannskaper. Videre merker vi oss anbefalingen om å slanke Politidirektoratet. Begge disse grepene virker å være fornuftig desentralisering.

Artikkeltags