Forholdet til Kina

Norge og Kina er igjen på talkefot. Her representert med norges utenriksminister Børge Brende og Kinas statsminister Li Keqiang.

Norge og Kina er igjen på talkefot. Her representert med norges utenriksminister Børge Brende og Kinas statsminister Li Keqiang. Foto:

Situasjonen til fredsprisvinner Liu Xiaobo har igjen blitt et hett politisk tema i Norge.

DEL

KOMMENTARÅrsaken er det faktum at den fengselsdømte kinesiske dissidenten er kreftsyk, og at det derfor fra flere hold blir tatt til orde for at Kina må frigi ham.

Statsminister Erna Solberg svarer med taushet og kritiserer istedet Arbeiderpartiet for å ha tatt standpunkt. Solber ber Ap «tenke igjennom at det er viktig for et land som Norge at vi har en regjering som er på talefot også med verdens største land, når vi skal ta opp spørsmål om klima, internasjonale handel og annet».

«Ap trenger ikke Solbergs belæring. Vi forstår godt betydningen av å være på talefot med Kina», svarer Ap-leder Jonas Gahr Støre på Facebook. KrF, Venstre og SV har lagt seg på samme linje som Ap i kritikken av Solberg. Nobelkomiteens leder, Berit Reiss-Andersen, karakteriserer tausheten fra Norge som «svært pinlig». EUs utenrikssjef, Federica Mogherini, ba fredag Kina å frigi Liu Xiaobo, og dette utspillet fikk raskt støtte av Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt.

Du kan også følge de daglige kommentarene på Twitter.

Liu Xiaobo fikk Nobels fredspris i 2011. Det førte umiddelbart til at Kina brøt de politiske og diplomatiske forbindelsene med Norge. I seks år var det isfront mellom landene, men før jul i fjor kunne statsminister Erna Solberg fortelle at det igjen var opprettet normale forbindelser med kineserne. Men det er fortsatt et skjørt forhold, kunne statsministeren mandag fortelle.

Da avtalen mellom Norge og Kina ble inngått i desember 2016 bedyret statsminister Erna Solberg at Norge ikke må opptre mer forsiktig overfor kineserne og la vekt på at det etter hvert vil være «naturlig å diskutere» gjenopptakelse av dialogen om menneskerettigheter. Amnesty Norge var skeptisk og har i tilfellet Liu Xiaobo fått rett i kritikken. På den annen side har normaliseringen av forholdet til Kina gjenåpnet mange sårt tiltrengte muligheter for norsk næringsliv.

Det er uheldig for Norge at Arbeiderpartiet og Høyre skiller lag i denne saken.

Dette er naturlig nok en kinkig sak. En formell norsk uttalelse om at Kina bør slippe fredsprisvinneren fri, vil fort kunne føre til en ny isfront mellom Norge og Kina. Det hjelper fint lite at det fra norsk side blir argumentert med at Nobelkomiteen opptrer uavhengig av norske myndigheter.

Det er uheldig for Norge at Arbeiderpartiet og Høyre skiller lag i denne saken. På den måten skapes det usikkerhet og ekstra mye støy. På den annen side er det pinlig illustrerende at Høyres Jan Tore Sanner så til de grader har møtt seg selv i døra. Den nå tause Sanner var blant dem som foreslo å gi fredsprisen til Liu Xiaobo.

Erna Solberg gjør klokt å gå på gummisåler en stund til. Men hun må ikke glemme løftet om å ta opp menneskerettighetene med kineserne.

Artikkeltags