Reform for yrkesfagene

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vil bedre yrkesfagopplæringen.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vil bedre yrkesfagopplæringen. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vil ha mer kunnskap om yrkesfagenes stilling.

DEL

KOMMENTARDerfor setter han ned fem utvalg for å få forslag til hvordan yrkesfagene kan gjøres mer arbeidslivsrettet. Tjue år etter at dagens yrkesfagmodell så sitt lys i Reform 94, mener regjeringen at det trengs en ny reform. Dagens modell består av to år i skole og to år i lære.

– Fagopplæringen i Norge har kun verdi om den svarer på hva arbeidslivet trenger, sier kunnskapsministeren til avisen Klassekampen. Ett av hovedgrepene med Reform 94 var å forene over hundre fag i ni samlelinjer. Tobjørn Røe Isaksen mener det er betimelig å spørre om de som ønsker å bli industrislaktere skal gå det samme grunnkurset som de som sikter seg inn på å bli servitører på en gourmetrestaurant.

Kunnskapsministeren tror på tverrpolitisk støtte til en omlegging av fagopplæringen. Han viser til at det er krefter langt inn i Arbeiderpartiet som ser feiltrinnene som ble begått i Reform 94. Ap-nestleder Trond Giske er blant dem. Han har skrevet bok med mange tanker om hvordan norsk skole kan bli bedre. Ett av Giskes forslag er å utvikle en ny og mer praksisnær yrkesopplæring.

Du kan også følge de daglige kommentarene via Twitter

Forsker Åsgeir Skålholdt peker på at lærlingordningen ble innført på alle områder i arbeidslivet, også i fag der det ikke var noen tradisjon for det. Han mener ordningen er en suksess i kjemiprosessindustrien, mens den fungerer dårlig der hvor interessen er liten - som innenfor bransjer som kontor, helsefag, salg og service.

Samtidig synes det klart at overgangen fra skole til bedrift har vist seg å være mer krevende enn det Gudmund Hernes så for seg da han utformet Reform 94. Løsningen bør derfor være å gi arbeidslivet større innflytelse over innholdet i yrkesfagene. Og så må yrkesfaglærerne få en høyere status og mulighet til oppgradering i takt med den teknologiske utviklingen og den framtidige situasjonen i arbeidslivet.

Det er neppe tilfeldig at Fremskrittspartiets Sylvi Listhaug går ut i Dagbladet med omtrent det samme budskapet som kunnskapsministeren. Hun vil skrote Reform 94 for yrkesfagene begrunnet i at det er for mye teori her. Det er en sannhet med modifikasjoner. Faktum er nemlig at det kreves mye teoretisk kunnskap for å bli fagarbeider. Det er bare å kikke under panseret på en moderne bil, så skjønner man fort at det trengs gode dataferdigheter for å klare å reparere en bil. Det holder ikke lenger bare å stille med et knippe fastnøkler.

Det er en myte at yrkesfagopplæringen var bedre før Reform 94. Alt var slett ikke bedre før. Som en god bilist må vi feste blikket et stykke framover.

Løsningen bør være å gi arbeidslivet større innflytelse over innholdet i yrkesfagene.

Artikkeltags