Denne e-posten bør du slette

Falske e-poster har gitt hodebry for Shell. Nå advarer de folk som har mottatt mailen der det lokkes med gratis bensin og diesel.

Falske e-poster har gitt hodebry for Shell. Nå advarer de folk som har mottatt mailen der det lokkes med gratis bensin og diesel. Foto:

Av

Lokker med gavekort på gratis drivstoff.

DEL

[broom.no]  Svindel på e-post og på Facebook brer stadig om seg. Framgangsmåten er som regel den samme: Du blir lokket av et uvanlig godt tilbud eller får vite at du har vunnet en premie. Så må du klikke deg videre eller like – og svindelen er i gang.

Den siste tiden har mange nordmenn fått tilsendt en e-post som ser ut som den kommer fra bensinstasjonkjeden Shell.

Her blir du gratulerert med at du har vunnet et gavekort hos Shell på gratis drivstoff i seks måneder. Det eneste du trenger å gjøre er å trykke på en lenke for å hente ditt gavekort.

Anbefaler å slette e-posten

St1 som drifter Shells bensinstasjoner i Norge går nå ut med denne advarselen:

– Vi har blitt gjort oppmerksom på falske e-poster hvor avsenderen utgir seg for å være Shell. E-posten opplyser om at personen har vunnet gratis drivstoff hos Shell, og at gavekortet kan hentes mot at det betales en deltakeravgift via en lenke i e-posten.

– Denne e-posten er ikke sendt ut av Shell, og vi anbefaler å slette den. Dersom du har klikket på lenken og avslørt dine kortdetaljer, ta kontakt med banken din.

Det hører med til saken at e-posten inneholder en rekke skrivefeil og at selve Shell-logoen har en heller ullen kvalitet.

Identitetstyveri

Det er forresten ikke første gang bilister har blitt forsøkt svindlet på denne måten. I fjor ble både Tesla og Mercedes misbrukt i fiktive konkurranser, der hovedpremien var å vinne helt nye biler. Det var ikke tilfelle, og begge konkurransene ble stengt etter relativt kort tid.

Falske konkurranser på Facebook er for øvrig slett ikke noe nytt. I beste fall blir brukerne bare lurt, i verste fall kan det handle om identitetstyverier. Man risikerer også å bli bombardert med reklame og meldinger i etterkant. På engelsk kalles fenomenet «likes farming». (ANB)

Artikkeltags