Dette vil vi få mer av i Norge

Store mengder hagl forvandlet sommer til vinter i deler av Oslo i juni for drøyt tre år siden. Slikt kan det bli mer av, ifølge klimaeksperter.

Store mengder hagl forvandlet sommer til vinter i deler av Oslo i juni for drøyt tre år siden. Slikt kan det bli mer av, ifølge klimaeksperter. Foto:

Av

Likevel vil regjeringen kutte kraftig i bevilgningene til ras- og flomsikring.

DEL

(Dagsavisen)  Ti former for naturkatastrofer kan ramme Norge og Europa i økende grad i årene framover, ifølge ny rapport.

I rapporten, som er utarbeidet av Det europeiske miljøbyrået (EEA) advares det mot følgende:

  • Hetebølger
  • Styrtregn
  • Flommer
  • Stormer
  • Jordskred
  • Tørke
  • Skogbranner
  • Snøskred
  • Haglbyger
  • Stormflo

De fleste av disse «naturlige farene» vil øke i antall og alvorlighetsgrad de neste tiårene i Europa på grunn av klimaendringene, konstaterer EEA.

Like fullt har regjeringen funnet grunn til å kutte kraftig i bevilgningene til ras- og flomsikring i forslaget til statsbudsjett for 2018. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) må derfor bruke 43 prosent mindre på dette neste år, hvis forslaget blir vedtatt av Stortinget, ifølge NTB.

– Kraftigere og hyppigere

Flere har tatt til orde for å stanse denne reduksjonen, for heller ikke Norge vil slippe unna konsekvensene av klimaendringene. Det kan klimarådgiver Hege Hisdal i NVE, bekrefte. Hun viser i den anledning til rapporten «Klima i Norge 2100», som Norsk klimaservicesenter la fram høsten 2015.

– Vi har på bakgrunn av rapporten utarbeidet klimaprofiler for alle fylker i Norge, hvor vi omtaler ventede endringer i hvert fylke, opplyser Hisdal.

– Konklusjonene er at vi i Norge vil se at...

  • Styrtregnperiodene blir kraftigere og vil forekomme hyppigere.
  • Regnflommene i elver blir større og kommer oftere.
  • Stormflonivåene øker.
  • Faren for tørke om sommeren øker, særlig i Sør-Norge, fordi fordampningen vil øke når temperaturen øker. Dermed øker også faren for skogbranner.

Les også: Norge har ikke gode nok kart

100 døde

– I bratt terreng vil klimautviklingen kunne gi økt hyppighet for skred som er knyttet til regnskyll, flom og snøfall, fortsetter Hisdal.

Faren for våtsnøskred øker fordi det oftere vil falle regn på snødekket underlag.

Av den nye EEA-rapporten går det tydelig fram hvor farlig snøskred allerede er. Her vises det blant annet til tall fra Norge som avdekker at over 100 personer har omkommet i slike skred her til lands, bare i løpet av de siste 20 årene.

Det blekner likevel i forhold til de om lag 2.000 som er blitt drept av snøskred i Alpene i samme periode.

Det er stor usikkerhet knyttet til hvordan vindklimaet vil utvikle seg framover.

Inger Hanssen-Bauer, leder av Norsk klimaservicesenter

Når det gjelder de tre siste nevnte landeplagene, hetebølger, haglbyger og stormer, mener Hisdal at Meteorologisk institutt er best egnet til å svare  «da det er deres kompetanseområde».

– Større hagl

Svarene får vi av Inger Hanssen-Bauer, som er leder av Norsk klimaservicesenter, et samarbeidsprosjekt som blant annet omfatter Meteorologisk institutt.

– Blir det flere hetebølger i Norge?

– Hetebølger er ikke noe stort problem i Norge, og hvis man her snakker om tilfeller hvor lufttemperaturen blir høyere enn kroppstemperaturen, vil det heller ikke bli det i framtiden, svarer Hanssen-Bauer.

Saken fortsetter under bildet.

4. oktober besøkte olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp, i midten) og kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H, t. h.) flomrammede steder på Sørlandet sammen med fylkesmann Stein A. Ytterdahl. Så kuttet regjeringen i bevilgningene til flomsikring.

4. oktober besøkte olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp, i midten) og kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H, t. h.) flomrammede steder på Sørlandet sammen med fylkesmann Stein A. Ytterdahl. Så kuttet regjeringen i bevilgningene til flomsikring. Foto:

– Hva med stormer?

– Det er stor usikkerhet knyttet til hvordan vindklimaet vil utvikle seg framover. Klimamodellene gir ikke noe entydig bilde av dette. Antagelig vil vi lære mer om dette i neste rapport fra FNs klimapanel.

– Hva med haglbyger?

– Dette har vi ikke sett eksplisitt på, fordi våre klimaframskrivninger foreløpig ikke er detaljerte nok til å beregne dette kvantitativt. Kvalitativt kan vi likevel med stor sikkerhet si at risikoen for haglbyger vil øke, og at det i et varmere klima vil kunne utvikle seg større hagl.

Milliardskader

Hagl kan gjøre skade på både bygninger, avlinger, kjøretøy, drivhus og solcellepaneler, påpeker EEA i den nye rapporten. Tre haglstormer som rammet Tyskland i juli og august 2013, forårsaket alene skader for 4,2 milliarder euro, noe som tilsvarer over 39 milliarder kroner med dagens kurs.

Farligst av landeplagene er likevel hetebølgene. I perioden 1991-2015 var det langt flere som døde av hetebølger i Europa enn av flommer, stormer, skogbranner eller kulde. Spesielt barn og eldre er sårbare ved langvarig høye temperaturer. (ANB)

Enorme økonomiske kostnader

  • Ekstreme vær- og klimaforhold kostet landene som er medlemmer av European Environment Agency (EEA), Det europeiske miljøbyrådet, til sammen 433 milliarder euro i perioden 1980-2015. Dette tilsvarer drøyt 4.038 milliarder kroner med dagens kurs.
  • Norge er blant de 33 landene som er medlem av EEA.
  • Flommer sto for 38 prosent av disse kostnadene. Stormer hadde ansvaret for 25 prosent av kostnadene, mens tørke forårsaket 9 prosent av dem.
  • For forsikringsselskapene var det likevel haglstormer som førte til de største utbetalingene, med stormer på en andreplass.
  • Kostnadene på grunn av ekstreme vær- og klimaforhold er økende.

Artikkeltags