Fakker ikke flere dyremishandlere med dyrepoliti

Forsøksordningen med dyrepoliti har ikke ført til at flere har blitt tatt for dyremishandling. Det viser en internevaluering av prosjektet.

Forsøksordningen med dyrepoliti har ikke ført til at flere har blitt tatt for dyremishandling. Det viser en internevaluering av prosjektet. Foto:

Forsøksordningen med dyrepoliti har ikke ført til flere oppklarte saker om dyrekriminalitet.

DEL

Ordningen avslører også et trøblete samarbeid mellom Mattilsynet og politiet. Det viser en internevaluering av prosjektet Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) har fått tilgang til.

Da forsøksordningen med dyrepoliti i Trøndelag ble vedtatt i 2014, var det med et premiss om at ordningen skulle evalueres etter hvert. Den evalueringen foreligger nå. Siden 2014 har flere forsøk med dyrepoliti blitt vedtatt utvidet flere ganger, senest i regjeringsplattformen der regjeringen slår fast at alle fylker nå skal få eget dyrepoliti.

Men til tross for at politikerne ønsker å utvide ordningen, er det ingenting som tyder på at eget dyrepoliti gjør livet bedre for dyra. Ordningen har ikke ført til flere dommer eller forelegg for kriminalitet mot dyr.

  • 2014 – 20 saker henlagt, 2 forelegg, 2 dommer, 2 saker oversendt annet politidistrikt.
  • 2015 – 31 saker henlagt, 7 forelegg, 7 dommer, 1 ikke avgjort.
  • 2016 – 26 saker henlagt, 2 forelegg, 6 ikke avgjort.
  • Midtveis i 2017 – 3 saker henlagt, 1 forelegg, 1 dom, 17 ikke avgjort.

«Mulig skyldes nedgangen i antall saker en forebyggende effekt etter opprettelsen av dyreverngruppa og den publisitet dette har fått i media. I tillegg er det nå mer bevisstgjøring og kunnskap på hvilke saker som fanges av dyrevelferdsloven» skriver politiet i rapporten.

Samarbeidsproblemer

Evalueringen viser også samarbeidsproblemer mellom politiet og Mattilsynet. Fra dyrekrimgruppa ble opprettet tok det halvannet år før de fikk på plass en formalisert avtale med Mattilsynet, der politiet og Mattilsynet er enige om å varsle hverandre om saker.

«Vi har eksempler på saker som har fått en dårlig start og at bevis har gått tapt fordi politiet ikke har blitt koblet inn så tidlig som mulig» skriver politiet i rapporten.

I en e-post til ANB skriver politioverbetjent ved Sør-Trøndelag politidistrikt Grethe Møkkelgård Fossum at de fikk en umiddelbar økning i antallet anmeldelser etter at forsøksordningen ble opprettet i 2015.

– Stort fokus og økt bevissthet i forbindelse med prosjektlanseringen er nok medvirkende til dette. Vi ser også at antallet synker utover i 2016 og 2017. Det er nok ingen enkelt årsak til dettee, men tallene kan være påvirket både av forebyggende effekt og bruk av andre sanksjoneringsmidler, skriver hun, og legger til:

– Imidlertid er det et fokus for oss å avdekke mer og å øke antall saker, og der mener vi at samarbeidsrutinene vi innførte med Mattilsynet sommeren 2017 gir godt potensiale for det.

Hun presiserer også at antallet saker før 2014 i snitt var lavere enn etter 2015, og at tallene i rapporten kun gjelder saker om brudd på dyrevelferdsloven, ikke på hundeloven og naturmangfoldsloven.

Samarbeid

Møkkelgård Fossum skriver også at prosjektets mandat har vært å heve kvaliteten på samarbeidet mellom politi og Mattilsynet.

– Prosjektet har utviklet en metode for samarbeid som nå er under utprøving – og som etter våre erfaringer fungerer svært godt. Gjennom rutiner og løpende dialog i enkeltsaker ser vi at riktige saker anmeldes, kvaliteten på arbeidet med sakene heves og politiets og Mattilsynets kompetanse økes.

Om samarbeidsproblemene med Mattilsynet skriver politioverbetjenten at de ikke kjenner seg igjen i problemene gjengitt i rapporten.

– Det har tatt tid å få på plass formaliserte rutiner og, som vi skriver i rapporten, er nok samarbeidet i enkeltsaker oppfattet noe ulikt. Dette kan skyldes manglende kjennskap til hverandre og mangel på forutsigbarhet gjennom konkrete rutiner. Imidlertid vil jeg si at samarbeidet fungerer og at vi har fått opprettet disse samarbeidsrutinene som legger til rette for at vi skal jobbe bedre og mer effektivt sammen, skriver hun.

Kutt i tilsyn

Samtidig som regjeringen har varslet at de vil opprette dyrepolitigrupper i alle fylker i Norge, kutter de stort hos Mattilsynet, som har ansvar for oppfølging av dyrevelferd i Norge. I 2018 fikk tilsynet et kutt på 65 millioner kroner som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE). Siden reformen kom, har Mattilsynet mistet 60 årsverk som følge av budsjettinnstramminger, ifølge Dagsavisen.

Norges Bondelag mener det er skremmende om samhandlingen mellom politi og Mattilsynet er uklar. De mener det svekker begge etater.

– Det er Mattilsynet som har veterinærkompetanse og ansvaret for tilsyn og oppfølging av bekymringmeldinger. Mattilsynet og politiet har ulike roller, og kan ikke erstatte hverandre. Hvis samhandlingen er uklar svekker det begge etater, sier styremedlem i Bondelaget, Birte Usland.

Bondelaget er kritiske til at man kutter i bevilgningene til Mattilsynet samtidig som man lover å opprette dyrepoliti i alle fylker.

– Hvis det ene går på bekostning av det andre har vi ikke kommet noe lengre, sier Usland.

PS! ANB har i flere dager forsøkt å få en kommentar fra nåværende justis- og beredskapsminister og tidligere landbruks- og matminister Sylvi Listhaug, men hun har ikke svart på vår henvendelse. (ANB)

Artikkeltags