Disse skal endre pensjonen til 800.000 på tre uker

Leder i Fagforbundet, Mette Nord (t.v.) og nestleder i LO Peggy Følsvik skal forhandle med Christl Kvam (t.h.) og Anniken Hauglie fra regjeringen.

Leder i Fagforbundet, Mette Nord (t.v.) og nestleder i LO Peggy Følsvik skal forhandle med Christl Kvam (t.h.) og Anniken Hauglie fra regjeringen. Foto:

Pensjonsforhandlingene blir en kamp mot klokka. Flere er innstilt på ikke å rekke fristen 1. mars.

DEL

Onsdag gikk startskuddet for forhandlinger om ny offentlig tjenestepensjon og fullføring av pensjonsreformen i offentlig sektor.

Forrige gang man forhandlet om gjennomføring av pensjonsreformen i offentlig sektor i 2016 strandet forhandlingene fordi departementet nektet å godta arbeidstakernes krav om streikerett på pensjon. Dette kan nå være løst ved at forhandlingsresultatet løftes inn i tariffoppgjøret, og på den måten skal sendes på uravstemning. Da kan arbeidstakerne si nei til pensjonsavtalen, og eventuelt streike for en bedre avtale.

Partene skal i utgangspunktet bli enige senest 1. mars om ny pensjonsordning for de 800.000 ansatte i offentlig sektor. Men flere Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) har snakket med sier det er en urealistisk frist. Flere på arbeidstakersiden er innstilte på å vente med et forhandlingsresultat til partene i privat sektor er ferdige utpå våren.

Arbeidsgruppe

I forkant av forhandlingene har en partssammensatt arbeidsgruppe utarbeidet en rapport som danner grunnlaget for forhandlingene. Gjennom arbeidet har arbeidsgruppen blant annet blitt enige om at en ny pensjonsordning for offentlig sektor skal være en påslagsmodell:

  • Alle år i jobb skal gi pensjonsopptjening.
  • Tjenestepensjonen skal beregnes uavhengig av folketrygden.
  • Pensjonsopptjeningen skal være kjønns- og aldersnøytral.
  • Det skal være en grunnsats for opptjening av alderspensjon i intervallet 0–12 G og en tilleggssats for opptjening i intervallet 7,1–12 G.
  • Den enkelte arbeidstakers pensjonsopptjening samles i en beholdning som i opptjeningsperioden skal reguleres med lønnsveksten i samfunnet.
  • Alderspensjonen skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 år og kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet.
  • Ved uttak av alderspensjon beregnes årlig alderspensjon ved at pensjonsbeholdningen divideres med folketrygdens delingstall.
  • Utbetalingen skal være livsvarig.


Avtalefestet pensjon

I tillegg skal de bli enige om avtalefestet pensjon (AFP) for offentlig sektor for å sørge for likere ordninger mellom offentlig og privat sektor for å sikre mobilitet mellom disse. Man ønsker å omgjøre AFP fra å være en tidligpensjonsordning fra 62-67 år til å bli en påslagsordning lik den i privat sektor. Her ligger det to forslag på bordet:

  • AFP lignende den i privat sektor, der AFP gis som et livslangt tillegg til alderspensjonen.
  • Slå sammen AFP og tjenestepensjon.

Problemet med disse modellene er at arbeidstakerorganisasjonene i privat sektor allerede er svært misfornøyde med deler av deres AFP-ordning. De mener det er flere hull i ordningen som gjør at for mange mister AFP mot slutten av arbeidslivet.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie hilser på  Stein Gjerding, Spekter før forhandlingene begynner.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie hilser på Stein Gjerding, Spekter før forhandlingene begynner. Foto:

Kilder ANB har snakket med rundt forhandlingsbordet i arbeidsdepartementet sier det er helt utenkelig at fagforeningene i offentlig sektor vil godta en ren kopi av AFP-ordningene i privat sektor. Til det er ordningen for dårlig. Da må man i så fall vente til hovedoppgjøret i privat sektor er ferdig i løpet av våren for å se om man har tettet hullene i ordningen.

Flere dragkamper

Det er også ventet tøffe tak om yrkesgrupper med særaldersgrenser, som politifolk, og hva som skal inngå i pensjonsgrunnlaget.

For arbeidsgiversidens del, med staten i spissen, er det viktigste å sørge for at det blir større mobilitet mellom offentlig og privat sektor, og at det skal lønne seg å stå lengre i jobb. I utgangspunktet er det ikke innsparinger de er ute etter, dette vil automatisk skje med den allerede vedtatte levealdersjusteringen.

Det er også knyttet spenning til om arbeidstakersiden klarer å samle seg om felles pensjonskrav. Per i dag ønsker for eksempel Akademikerne en annen AFP-modell enn Unio og Fagforbundet. (ANB)

Fakta om offentlig tjenestepensjon

  • Pensjonsreformen som ble innført i 2011, ble bare delvis gjennomført i offentlig sektor etter at forhandlingene om ny offentlig tjenestepensjon strandet i 2009.
  • Offentlig tjenestepensjon ble tidligere gjerne omtalt som en «gullpensjon» som garanterte ansatte 66 prosent av den høyeste lønna i karrieren ved 30 års opptjening. Men innføringen av levealdersjusteringen i 2011 har gjort ordningen stadig dårligere for yngre ansatte.
  • I privat sektor gjelder alleårsregelen og prinsippet om at enhver står fritt til å kombinere arbeid og pensjon uten avkorting. De offentlig ansatte har i dag ikke denne fleksibiliteten, og gevinsten ved å jobbe etter 62 år er klart mindre i offentlig sektor enn i privat sektor.
  • Regjeringen ønsker å redusere forskjellene mellom pensjonssystemene i privat og offentlig sektor.
  • Et utvalg anbefalte i 2015 at en ny pensjonsordning i det offentlige bør utformes som en påslagsordning, en type hybridordning med kjønnsnøytrale regler for årlig opptjening og utregning av årlig pensjon, og at fleksibel AFP og alleårsregel innføres også i offentlig sektor.
  • Et forsøk på forhandlinger våren 2016 gikk i stå etter at departementet avviste kravet om streikerett på pensjon.
  • Partene startet nye sonderinger før jul i fjor og starter denne uken opp reelle forhandlinger med frist 2. mars.

Fakta om forskjellen mellom privat og offentlig AFP

AFP i offentlig sektor
  • Utbetales kun fra 62 år til 67 år.
  • AFP skal dekke den delen av lønna som forsvinner ved at man trapper ned stillingen, og gjelder til man går av med ordinær alderspensjon.
  • Man kan ha arbeidsinntekt ved siden av AFP, men det kan føre til at AFP-en blir redusert hvis man ikke passer på. Inntektsgrensen per i dag er 15.000 kroner.
  • Ordningen gjør at det er mindre lukrativt å stå lenge i jobb i offentlig sektor sammenlignet med privat sektor.
AFP i privat sektor:
  • I privat sektor ble AFP i 2011 omgjort til en ekstrapensjon som kan tas ut fra man fyller 62 år.
  • Man kan ta ut AFP så lenge man vil og tjene så mye man vil uten at det får konsekvenser for utbetalingen.
  • Derimot er det strenge krav for hvem som kan motta AFP. Det stilles blant annet krav til hvor lenge man må ha jobbet i en bedrift med avtale om AFP, og hvor mye man må tjene før man får lov til å ta den ut.
  • En evaluering før jul viste at en av fire ansatte faller ut av ordningen.
  • Fordi de to ordningene er så ulike, lønner det seg ikke for offentlig ansatte å gå over til privat sektor sent i karrieren.

Artikkeltags