NHO setter grensa for lønnsoppgjøret på 2,7 prosent

Lønnsveksten i Norge kan ikke være høyere enn hos våre handelspartnere. Det sier Nina Melsom, direktør for arbeidsliv i NHO.

Lønnsveksten i Norge kan ikke være høyere enn hos våre handelspartnere. Det sier Nina Melsom, direktør for arbeidsliv i NHO. Foto:

Norges konkurranseevne kan ha blitt svekket i 2017. Nå setter NHO en strek ved 2,7 prosent før lønnsoppgjøret starter i mars.

DEL

Mandag kom den første rapporten fra Teknisk beregningsutvalg (TBU), som skal danne tallgrunnlaget før årets lønnsoppgjør. Rapporten viser at den anslåtte lønnsveksten til de største forhandlingsområdene i fjor var på 2,5 prosent. Med en prisvekst på omtrent 2 prosent betyr det reallønnsvekst for de aller fleste i 2017.

Også i år er prisveksten anslått å bli omtrent 2 prosent. I forkant av lønnsoppgjøret har fagbevegelsen gått høyt ut og lovet alle grupper reallønnsvekst neste år. Det betyr at lønnsoppgjøret må gi et resultat godt over 2 prosent.

Samtidig har NHO sitt magiske tall. OECD har anslått at lønnsveksten hos Norges handelspartnere i år vil være på 2,7 prosent.

– Konkurranseevnen må ivaretas, og det betyr at lønnsveksten i Norge ikke kan være høyere enn hos våre handelspartnere. Norske arbeidstakere skal ha en anstendig lønn, men samtidig er bedriftene avhengig av å selge produktene de produserer. Blir varene og tjenestene for dyre, får de ikke solgt dem og det blir færre arbeidsplasser i Norge, sier direktør for arbeidsliv i NHO, Nina Melsom, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Konkurranseevne

Et av stikkordene i forkant av lønnsoppgjøret er konkurranseevne. TBU anslår at den norske konkurranseevnen ble svekket med 1,6 prosent i fjor sammenlignet med våre handelspartnere i EU. Både lønnsvekst og en styrking av den norske krona får skylda.

Saken fortsetter under bildet.

Ådne Cappelen er leder i Teknisk beregningsutvalg.

Ådne Cappelen er leder i Teknisk beregningsutvalg. Foto:

Ifølge TBUs rapport ligger gjennomsnittlige norske timelønnskostnader 36 prosent høyere enn snittet blant våre handelspartnere i EU, noe som er to prosentpoeng høyere enn året før. Samtidig er det knyttet stor usikkerhet til tallene, særlig de utenlandske.

Lønnsandelen

Et annet stikkord i forkant av oppgjøret er andelen av verdiskapingen som går til lønn, lønnskostandelen. Over tid har denne andelen vært omtrent lik i Norge, men gikk noe ned i fjor. Det betyr at eierne stikker av med en større bit av kaka, og kan være et argument LO kan bruke for høyere lønnsvekst.

– Lønnskostandelen i industrien er litt under det historiske snittet. Dette er foreløpige og usikre tall, men at andelen er lav nå rett etter en lavkonjunktur er helt normalt, sa TBU-leder Ådne Cappelen da han la fram rapporten mandag morgen. (ANB)

Artikkeltags