Ungdom raser ut av arbeidslivet

Folk faller stadig raskere ut av det norske arbeidslivet, og havner på trygd. Verst er det for ungdom under 29 år.

Folk faller stadig raskere ut av det norske arbeidslivet, og havner på trygd. Verst er det for ungdom under 29 år. Foto:

Vi må tilbake til 1994 for å finne svakere sysselsettingstall enn i dag. – Alarmen har allerede gått, sier forsker.

DEL

Andelen nordmenn i arbeid fortsetter å falle, noe den har gjort jevnt og trutt siden 2008. Det viser de siste tallene fra SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU).

Verst er tallene for nordmenn i tjueårene. 8.000 mennesker i denne aldersgruppa har falt ut av arbeidslivet bare de siste månedene. Ofte havner de på en helserelatert ytelse.

– Dette er en utvikling i feil retning. Med unntak av de som tar høyere utdanning skal denne aldersgruppa være i jobb, sier sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Videregående skole

Andelen nordmenn mellom 25 og 54 år i jobb faller også som helhet. Dette er den gruppa der aller flest arbeider. Fra toppåret 2008 har andelen falt fra 88,5 til 85,6 prosent i 2017. Vi må tilbake til 1994 for å finne dårligere tall for denne gruppa.

Forsker ved Frischsenteret, Knut Røed, er svært bekymret.

– Tallene sier noe om at vi har et arbeidsmarked som ikke er tilstrekkelig inkluderende. Vi greier ikke å fange opp dem som skal ut i arbeidsmarkedet på en god nok måte. Det handler om kompetanse og frafall i videregående skole, sier Røed.

Særlig den yngste gruppa, de under 30, bekymrer forskerne. Røed peker på utdanningssystemet.

– Vi vet at mange har slitt på skolen, og en god del har ikke klart å fullføre videregående. Vi ser også en tendens der flere unge sliter med psykiske lidelser. Det er et manglende samsvar mellom arbeidslivets krav og kompetansen folk kommer ut med etter fullført skolegang, sier Røed.

Jernloven

Det store fallet i sysselsettingen blant unge kommer i kjølvannet av at regjering og Storting har vedtatt en lang rekke tiltak for å hjelpe nettopp denne gruppa. De siste årene har det blitt opprettet en rekke nye tiltaksplasser, man har økt lærlingtilskuddet, opprettet ungdomsteam hos Nav, innført aktivitetsplikt, og forsøkt å sette Nav-veiledere inn på videregående skoler, for å nevne noe. Likevel går trenden i gal retning.

Saken fortsetter under bildet.

Øystein Dørum er sjeføkonom i NHO.

Øystein Dørum er sjeføkonom i NHO. Foto:

– Det illustrerer hva Kristin Skogen Lund snakket om på NHOs årskonferanse. Brorparten av arbeidsgivere i Norge ønsker å gi folk med utfordringer en sjanse. Men de private virksomhetene opererer i konkurranse med andre private virksomheter. Jernloven i arbeidsmarkedet er at en bedrift ikke kan ha ansatte som ikke forsvarer lønna si. I Norge har vi et høyt lønnsnivå som stiller høye krav til produktivitet. De som ikke klarer produktivitetsnivået har vi hatt råd til å ha på trygd i Norge, sier Dørum i NHO.

Han mener vi bør jobbe hardt for å unngå en framtid der færre nordmenn jobber, men de jobbene som finnes er så produktive at de kan betale for trygda til dem som ikke jobber.

– Vi kommer alltid til å ha mange manuelle oppgaver som må løses, enten det er håndtverksoppgaver eller samhandling med andre. Utfordringen er nok jobber som gir en lønn å leve av, sier Dørum.

Tallene sier noe om at vi har et arbeidsmarked som ikke er tilstrekkelig inkluderende.

Knut Røed, forsker ved Frischsenteret

Optimistisk Frp

Selv om økonomene er dypt bekymret for frafallet blant ungdommer, er leder i utdanningskomiteen på Stortinget, Roy Steffensen (Frp), optimist.

– Flere bedriftseiere sier nå at optimismen er tilbake. De opplever økt lønnsomhet, og kommer til å ansette flere folk. Jo flere jobber det er på markedet, jo flere vil tilfalle ungdommen. Så det viktigste vi gjør er å skape arbeidsplasser gjennom å satse på infrastruktur og skattelettelser, sier Steffensen.

– Det er åpenbart at kampen mot frafall er viktig. Der ser vi at fraværsgrensa gjør at flere lærer mer på skolen, og færre faller fra. Det har aldri blitt utdelt flere lærlingekontrakter enn det ble i 2017. Så vi ser helt klart lyspunkter her, sier Steffensen. (ANB)

Artikkeltags