1 av 2 frykter en boligboble

Gjeldsgraden (gjeld i prosent av disponibel inntekt) for norske husholdninger er i snitt 200 prosent.

Gjeldsgraden (gjeld i prosent av disponibel inntekt) for norske husholdninger er i snitt 200 prosent. Foto:

Et kraftig fall i boligprisene betyr at mange vil havne i gjeldstrøbbel.

DEL

– Et boligkrakk kan få store konsekvenser for gjeldstyngende husholdninger. Mange har brukt boligen som minibank og tappet den for egenkapital i takt med boligprisveksten. Da blir konsekvensen en svært sårbar økonomi hvis boligen taper seg i verdi, sier forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Advart mot boble

Halvparten av norske boligeiere frykter en boligboble, viser en ny YouGov-undersøkelse. Internasjonale miljøer har også i en årrekke advart mot at en mulig boligboble er under oppseiling i Norge. Et slikt boligprisfall kan føre til at folk slutter å bruke penger og ikke klarer å betjene gjelden sin.

– Ingen vet med sikkerhet hva framtiden vil bringe, men det er et tankekors at realprisene falt med rundt 40 prosent sist gang det var boligkrakk i Norge, understreker Reitan.

Boligprisfallet startet i 1987, og det skulle gå over ti år før boligprisene kom opp på samme nivå som før krakket.

– Det kan være lurt å reflektere over hva som vil skje med egen økonomi dersom noe tilsvarende skjer i dag, sier hun.

Ingen innvirkning

Elin Reitan er forbrukerøkonom i Nordea.

Elin Reitan er forbrukerøkonom i Nordea. Foto:

Reitan synes ikke det virker som om redselen for et boligkrakk har hatt noen innvirkning på boligprisene.

– Selv om det er mange faktorer som påvirker hvordan boligprisene utvikler seg, kan redselen for et boligkrakk forsterke boligprisfallet dersom prisutviklingen på boliger snur, sier forbrukerøkonomen, og legger til at det kan være lurt å benytte lavrentetidene til å få ned gjeldsgraden, spare til en buffer og kvitte seg med dyr gjeld.

– Det er smart uansett om du frykter en boligboble eller ikke, understreker Elin Reitan.

Et boligkrakk kan få store konsekvenser for gjeldstyngende husholdninger.

Elin Reitan, forbrukerøkonom i Nordea

Ikke bobletendenser

Marius Gonsholt Hov er seniorøkonom i Handelsbanken.

Marius Gonsholt Hov er seniorøkonom i Handelsbanken. Foto:

Seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken tror ikke prisene det siste året har vært drevet av bobletendenser.

– Det som kan ha utløst bekymringen er prisomslaget som skjedde ved påsketider i fjor. Boligprisene hadde vært på vei ned, men steg raskt på forholdsvis kort tid. Veksten pågikk fra mars til og med desember, sier Gonsholt Hov til ANB.

Han sier at vi er mer sårbare for høyere renter og bortfall av inntekt i større grad enn før.

– Boligmarkedet er viktig for oss. Eierandelen er høy, og boligen brukes som et formueobjekt. Dessuten er vi godt belånt. Snittet for gjeldsgraden til norske husholdninger er på 200 prosent, forteller han. (ANB)

Artikkeltags