Advarer mot pengestøtte

Norske foreldre hjelper barna sine med store pengesummer, ifølge en ny undersøkelse.

Norske foreldre hjelper barna sine med store pengesummer, ifølge en ny undersøkelse. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Forbrukerøkonom mener foreldre kan gjøre barna sine en bjørnetjeneste.

DEL

2 av 10 mellom 18 og 29 år mottar økonomiske bidrag fra foreldrene sine. I snitt får denne aldersgruppen rundt 20.000 kroner hvert år, ifølge en fersk gallupundersøkelse.

– De unge må lære å klare seg selv. Det kan være lurt at disse midlene blir ansett som et lån eller er forbundet med andre forutsetninger som gjør at barna ikke betrakter denne støtten som en ekstrainntekt til fritt bruk, sier forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Rause bidrag

Reitan synes en snittsum på nært 20.000 kroner i året er raust, selv om mange studenter er avhengig av pengebidrag fra foreldrene sine for å overleve.

– Om midlene blir brukt til shopping eller byturer, er det liten grunn til at pengeforsyningen skal fortsette. Barna bør heller lære seg å forvalte pengene sine på en bedre måte. Det vil de nyte godt av i framtiden, understreker hun.

Hver måned

– De unge må lære å klare seg selv, sier forbrukerøkonom Elin Reitan.

– De unge må lære å klare seg selv, sier forbrukerøkonom Elin Reitan. Foto:

Pengestøtten per måned er høyest i aldersgruppen 26-29 år. Snittsummen fra foreldrene beløper seg til over 2.200 kroner. I alderen 22-25 år og 18-21 år er støtten på henholdsvis 1.400 og 1.360 kroner.

– Denne pengehjelpen kan fort bli en bjørnetjeneste om man gir midler uten forbehold, påpeker forbrukerøkonomen.

Reitan tror det er flere årsaker til at foreldrene er villige til å bidra med så store summer.

– Mange studenter klarer ikke å overleve på studiestøtten. Det er også grunn til å tro at de høye boligprisene, samtidig som de yngre stadig vekk strekker den økonomiske strikken langt når de kjøper bolig, bidrar til at mange er avhengig av pengestøtte fra foreldre for å få hjulene til å gå rundt, sier hun.

Denne pengehjelpen kan fort bli en bjørnetjeneste.

Elin Reitan, forbrukerøkonom i Nordea

Krav om struktur

Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB mener det bør være en struktur på foreldrenes pengesøtte.

Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB mener det bør være en struktur på foreldrenes pengesøtte. Foto:

Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB er i utgangspunktet positiv til at foreldre hjelper barna sine økonomisk.

– Det må være en struktur på bidragene. Hvis barna får hjelp hver gang de spør om det, blir det mer sløsing enn fornuftig pengebruk, sier hun til ANB.

To uker før over 300.000 studenter inntar lesesaler over hele landet, står fremdeles flere tusen uten et sted å bo.

– Studenter blir presset ut i et dyrt leiemarked. Studiestøtten må økes, men det må også bygges flere studentboliger. Det vil også være med på å utjevne klasseforskjeller. Samtidig er det smart å jobbe ved siden av studiene, sier Sandmæl. (ANB)

Artikkeltags