Tidenes norske seddel

«Tømmerfløteren» fikk 45 prosent av stemmene i kåringen om å bli «tidenes norske seddel».

«Tømmerfløteren» fikk 45 prosent av stemmene i kåringen om å bli «tidenes norske seddel». Foto:

Av

Denne seddelen er opphavet til klengenavnet «laken».

DEL

I forbindelse med Norges Banks 200-årsjubileum og utgivelsen av den nye seddelserien har Samlerhuset kåret «tidenes norske seddel.» En fagjury valgte ut åtte sedler som folket kunne stemme fram. Vinneren ble 100-kroner seddelen «Tømmerfløteren» som var i omløp mellom 1949 og 1962.

– Så upraktisk i størrelsen, men en fantastisk seddel. Jeg kan enda huske at den lå og lyste i den gjennomsiktige lønningsposen, gjerne brettet en gang. Tømmerfløteren er en av få sedler hvor baksiden for en gangs skyld er best, med Erik Werenskiolds «Lensekara», sier Hans Christian Erlandsen, forfatter og jurymedlem i kåringen.

Nasjonens næringsvei

Saken fortsetter under bildet.

Portrettet av Henrik Wergeland pryder vinnerseddelen på framsiden.

Portrettet av Henrik Wergeland pryder vinnerseddelen på framsiden. Foto:

Selv om seddelen ikke ble utgitt før i 1949, ble arbeidet med den startet allerede i 1928. På forsiden av seddelen er det et portrett av Henrik Wergeland. På baksiden er det Erik Werenskiolds maleri «Lensekara» fra Kviteseid i 1895 som gjengis.

«Motivene bærer tydelig preg av seddeltankegangen i hele Europa på slutten av 1920- og utover 1930-tallet. Da ble nasjonens næringsveier løftet frem i lyset, sammen med de store menn som bygget landet. Førstnevnte ikke ulik bakgrunnen for temaet for våre nye sedler,» skriver Samlerhuset.

Les også: Vi får beholde kontantene

«Laken»

Saken fortsetter under bildet.

Mellom 1975 og 1987 ble den siste tusenlappen med portrett av Henrik Ibsen produsert.

Mellom 1975 og 1987 ble den siste tusenlappen med portrett av Henrik Ibsen produsert. Foto:

I underkant av 15.000 nordmenn har stemt på sin favoritt fra desember 2016 til mai 2017. Ifølge Samlerhuset har «Tømmerfløteren» vært en klar favoritt gjennom hele kåringen. Ingrid Austlid Rise, sjefsgravør ved Det Norske Myntverket og jurymedlem i kåringen, mener at det er denne seddelen som er opphavet til uttrykket «laken,» som brukes om store penger.

«Tømmefløteren» fikk 45 prosent av stemmene. Henriks Ibsens siste tusenkroner-seddel kom på andre plass med 20 prosent av stemmene. Og Norges første helnorske tikroner-seddel tok tredjeplassen med 13 prosent av stemmene.

(ANB)

Norges første tikroner-seddel ble produsert mellom 1877 og 1901, men ble første regnet som ugyldig i 1998.

Norges første tikroner-seddel ble produsert mellom 1877 og 1901, men ble første regnet som ugyldig i 1998. Foto:

Artikkeltags