Neppe flertall for kutt i eiendomsskatt

Regjeringen ønsker å kutte i kommunenes maksimalsats for eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger.

Regjeringen ønsker å kutte i kommunenes maksimalsats for eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger. Foto:

Sp frykter at regjeringens løfte om en redusert eiendomsskatt bare er tomme ord.

DEL

Regjeringen er avhengig av å få med seg et av de større partiene for å sikre seg flertall, men får ingen umiddelbar støtte fra Sp, SV, KrF eller Ap. Dermed spøker det for at kommunenes maksimalsats for eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger reduseres fra syv til fem promille.

– Vi har litt vanskeligheter med å forstå at en reduksjon faktisk vil tre i kraft. Eiendomsskatten har aldri vært innført i så mange kommuner som med Høyre og Frp i regjering, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Krever kompensasjon

Vedum er enig i at eiendomsskatt er en usolidarisk måte å kreve inn penger på, men mener at en reduksjon krever andre inntektskilder til kommunene. Han synes det lukter litt tomme ord av den kommende trepartiregjeringens forslag om å kutte eiendomsskatten.

– Kommunene må få kompensert disse inntektene hvis eiendomsskatten reduseres. Hvis ikke det er tilfelle, betyr det bare ytterligere kutt og dårligere velferdstilbud til skole, barnehage og eldreomsorg. Regjeringen har allerede strammet inn og gjort det vanskeligere for små kommuner, sier han.

Av 422 kommuner er det rundt 360 som har eiendomsskatt, men kun 68 av dem har en skattesats på over fem promille, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Nær 400 millioner kroner av kommunenes i alt seks milliarder kroner i eiendomsskatt på bolig og hytte kan dermed bli borte. Det anslår Kommunenes organisasjon KS overfor Dagens Næringsliv.

Større forskjeller

SVs Kari Elisabeth Kaski sier «definitivt nei» til regjeringens kutt i eiendomsskatten. For Ap er denne saken «en treffsikker måte å øke forskjellene mellom kommuner og folk», ifølge stortingsrepresentant Rigmor Aasrud. Hun er for at eiendomsskatten må forbli uendret for å opprettholde et likt tjenestetilbud mellom kommunene.

– Til tross for skattelettelser og oljepengebruk, har ikke regjeringen på noen måte prioritert kommunesektoren. Forskjellen på privat rikdom og offentlige tilbud blir stadig større, sier Aasrud.

Heller ikke fra KrF får regjeringen noen velsignelse. Ifølge Kjell Ingolf Ropstad, partiets finanspolitiske talsperson, er eiendomsskatten først og fremst et spørsmål om lokaldemokrati og selvbestemmelse.

– Det er også viktig for oss at kommunene ikke blir satt i en krevende økonomisk situasjon, sier han.

Saken fortsetter under bildet.

Eiendomsskatten har aldri vært innført i så mange kommuner som med Høyre og Frp i regjering, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.

Eiendomsskatten har aldri vært innført i så mange kommuner som med Høyre og Frp i regjering, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum. Foto:

Kommunene må få kompensert disse inntektene hvis eiendomsskatten reduseres.

Trygve Slagsvold Vedum, leder i Senterpartiet

Vanlige folk får tilbake

Høyre forsvarer kutt i eiendomsskatten med et argument om at inntektene kommunene nå mister går rett tilbake til vanlige folk i kommuner som har eiendomsskatt på bolig og fritidsbolig.

– Alle kommuner får de samme overføringene fra staten for å løse sine oppgaver. Ved å se til de kommunene som ikke har eiendomsskatt, men likevel leverer gode tjenester, mener jeg man kan finne nye, gode løsninger, sier Høyres skattepolitiske talsperson, Vetle Wang Soleim, til ANB.

Helt nøyaktig hvordan kutt i eiendomsskatten og endringer i verdsettelse av boliger og fritidsboliger skal gjennomføres, vil regjeringen komme tilbake til Stortinget med på et senere tidspunkt. (ANB)

Artikkeltags