Krever løft for de uføre

– Ingen blir frisk av å få mindre penger, sier SVs Karin Andersen.

– Ingen blir frisk av å få mindre penger, sier SVs Karin Andersen. Foto:

Av

– Skal vi inn i en regjering, må forskjellene ned, sier SVs Karin Andersen.

DEL

[Dagsavisen] Stortingsrepresentanten er klar på at partiet ikke kan sitte i en regjering som ikke gjør noe med den økonomiske situasjonen til de uføre som lever på minstesats.

Sliter tungt

I Dagsavisen denne uken fortalte Ragnhild Elisabeth Stensholt (48) om hvor vanskelig det er å få endene til å møtes når man lever på minstesatsen som enslig ufør.

Hun har vært uføretrygdet i fem år og sliter tungt med å få det til å gå rundt. Stensholt fortalte at hun spiser middag én gang i uka, og at hun knapt har råd til å ha datteren på besøk i helgene.

For de fleste som er enslige uføre er det boutgiftene som gjør at de ikke greier å få det til å gå rundt økonomisk.

Bortfallet av bostøtte

Uføre som går på minstesats får ikke lenger bostøtte. Uføreformen, som trådte i kraft 1. januar 2015, førte til at trygda ble skattet som vanlig inntekt. Som kompensasjon for økt skatt ble uføretrygden satt noe opp. Bruttoinntekten til uføre på minstesats er nå høyere enn inntektsgrensen i bostøtteregelverket.

– Bortfallet av bostøtten er veldig alvorlig. Uføre skulle ikke komme dårligere ut som følge av reformen. Det lovte alle. SV har både foreslått en ordning som gjør at uføretrygdede får bostøtte som før og andre forbedringer, sier Andersen.

Hun mener også at kronebeløpet i bostøtten må opp.

– De med lavest inntekt har tapt kjøpekraft de siste årene. I dag brukes det like mye penger på bostøtte som i 2009. Det henger ikke på greip. For å løfte vanskeligstilte opp, må også barnetillegget og barnetrygden økes.

Saken fortsetter under bildet.

Ragnhild Elisabeth Stensholt (48) lever på minstesatsen som enslig ufør og har problemer med å få endene til å møtes.

Ragnhild Elisabeth Stensholt (48) lever på minstesatsen som enslig ufør og har problemer med å få endene til å møtes. Foto:

Flere fattige blir uføre

I fjor gjorde forskere ved Frischsenteret en studie der de så på hva foreldrenes økonomiske situasjon i oppveksten har å si for hvor barna havner senere i livet. Av personer født på 1950-tallet var 14 prosent av dem som kom fra de fem prosent fattigste hjemmene uføre når de var 40 år.

20 år senere hadde andelen økt til 21 prosent. Ifølge Simen Markussen, seniorforsker ved Frischsenteret, skyldes hele økningen i antallet uføre i denne tidsperioden at flere fra de fattigste hjemmene ble uføre. Andersen mener utviklingen er svært bekymringsfull.

– Det er ikke lysta til å ha det vanskelig som går i arv, men problemene som fattigdom fører med seg. Hvis vi vil at folk skal komme seg på beina, må vi sikre at de har nok til å klare seg. Ingen blir frisk av å få mindre penger. Jeg klarer bare ikke å skjønne at noen tror at kutt til uføre skal føre med seg noe godt.

Hun er også opprørt over at regjeringen reduserte barnetillegget til uføre.

– Det er så smålig – og det vil bare føre til at enda flere blir fattige i framtida, sier Andersen.

Uforutsette konsekvenser

Lise Christoffersen, som sitter i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget for Ap, mener «uforutsette konsekvenser» av uførereformen må gås grundig gjennom på nytt.

– Da uførereformen ble gjennomført, var forutsetningen at inntekten til uføre skulle ligge på samme nivå som tidligere. Men så begynte det å rase inn e-poster fra folk som opplevde store tap, og vi kunne ikke helt skjønne hvorfor. Det viste seg at reformen hadde fått en del uforutsette konsekvenser som man ikke hadde regnet på. Både uføre som hadde gjeld og uføre som trengte bostøtte kom dårligere ut.

Christoffersen sier at Ap tok initiativ til å få en oversikt over hva de uforutsette konsekvensene var.

– Vi mente det var viktig å få belyst alle disse tingene. Daværende arbeidsminister Robert Eriksson gikk til slutt med på at det skulle innføres en overgangsordning på tre år for uføre med gjeld som hadde mistet bostøtte. Vi mente dette burde vært en permanent løsning, og at man også burde se på hvordan endringene slo ut for dem som ikke var del av overgangsordningen.

Hun sier at denne saken er veldig viktig for Ap, men kan ikke love konkrete tiltak foreløpig.

– Vi må få en gjennomgang av hele systemet før vi kan fatte vedtak. Men når ikke de som går på minstesats får bostøtte, da er det noe som er feil et sted.

Departementenes svar

Statssekretær Morten Bakke i Arbeids- og sosialdepartementet sier at regjeringen ikke har noen planer om å heve trygdesatsene for dem som har minst. Han viser til at det er andre økonomiske ordninger uføre kan søke på.

– Uføretrygdede har blant annet mulighet for å søke om økonomisk støtte fra kommunen. Gjennom uførereformen, som et nærmest samlet storting sto bak, ble det også enklere å kombinere arbeid og trygd. I tillegg har vi redusert foreldrebetalingen til barnehage for lavinntektsfamilier og forsøkt med gratis deltidstilbud i SFO. Vi har videre gjort endringer i sosialtjenesteloven slik at kommunene ikke skal legge vekt på barns inntekt i fritid og skoleferier når familiens behov for økonomisk stønad vurderes, sier Bakke.

Om endringene i barnetillegget for uføre, svarer han:

– Bakgrunnen for endringene var at det for mange var mer lønnsomt å fortsette på trygd fremfor å jobbe. De nye endringene innføres gradvis over en periode på fem år.

Statssekretær Kristin Holm Jensen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet skriver i en mail at regjeringen har gjort mange forbedringer i bostøtten, og blant annet «sørget for at den reguleres i takt med prisstigningen».

– Vi har utvidet ordningen slik at beboere i bokollektiv kan motta bostøtte, og styrket støtten til barnefamilier. Det er fortsatt behov for å forbedre bostøtten, og det vil vi arbeide videre med. (ANB)

Fakta om uføretrygdede

321.300 personer mottar uføretrygd i Norge, en økning på 4.000 sammenlignet med samme periode i fjor.

Antall uføre har økt i gruppen 18 til 29 år og i gruppen 30 til 54 år. Blant de over 55 år har antall uføretrygdede gått jevnt nedover siden 2010.

I juni 2017 var det 67.497 personer som mottok minste trygdesats. Enslige uføre på minstesats får utbetalt litt over 19.000 kroner i måneden før skatt.

Uføretrygden er 66 prosent av gjennomsnittsinntekten de tre beste av de siste fem årene før man ble syk. Man er sikret en minste årlig uføretrygd hvis dette gir en høyere utbetaling enn det man selv har opptjent i uføretrygd.

Uførereformen trådte i kraft 1. januar 2015. Hoved­formålet med reformen var å gjøre det lettere å kombinere trygd og arbeid. Reformen ga de uføre en høyere skatteprosent. Barnetillegget for uføre ble redusert. Som kompensasjon for økt skatt, ble uføretrygden satt noe opp.

Som en følge av høyere bruttoinntekt får færre uføre i dag bostøtte, fordi inntekten er høyere enn inntektsgrensen i bostøtteregelverket.

Levekår: Det er en noe større andel uføre som oppgir at det er svært vanskelig å få endene til å møtes enn i resten av befolkningen. Nesten åtte av ti uføre har en kronisk sykdom. 35 prosent av alle uføre har en diagnose knyttet til psykiske lidelser.

Kilder: Nav og SSB

Dette vil partiene gjøre for de uføre

Høyre: Mange som blir uføretrygdet kunne vært i arbeid dersom de hadde fått litt tilrettelegging eller annen hjelp til riktig tid. Høyre vil styrke ordninger som hjelper sårbare grupper med overgangen til arbeidslivet. Vi vil også styrke ordningene med midlertidige og permanente lønnstilskudd, og utvide forsøkene med arbeidstrening i arbeidslivet.

SV: Det aller viktigste er å rette opp kuttene i barnetillegget til uføre, og de andre skeivhetene regjeringen skapte da de gjennomførte uførereformen. Svært mange uføre har også mistet bostøtten de siste årene. Bevilgningene til bostøtten må derfor økes. I tillegg kan uføre åpenbart ikke kompensere for pensjonsreformen ved å jobbe lenger, og bør skjermes fra levealdersjusteringen av alderspensjonen.

Ap: Ap vil gjennomføre en aktivitetsreform for personer på gradert uføretrygd født i 1990 eller senere, der kommunene får plikt til å sikre jobb. Vil ha en gjennomgang av uførereformen og blant annet finne en løsning for å rette opp det at noen har mistet eller fått mindre i bostøtte som følge av reformen.

MDG: Velferdsteknologi og hjemmetjenester gjør det stadig lettere for uføre å klare seg selv. En bakside med denne utviklingen er ofte at mange føler seg ensomme og isolerte. I tillegg til å se på de lave satsene mange uføre lever på, vil vi i neste periode jobbe for å inkludere flere organisasjoner, frivillige og etater for å gi uføre flere måter å delta i ulike fellesskap. Vil reversere regjeringens kutt i barnetillegget til uføretrygdede.

KrF: KrF vil utvide overgangsperioden i uførereformenm for barnetillegget og uføre med gjeld til 2021. Dette vil sikre at uføre med barn og gjeld får høyere utbetalinger de neste fem årene.

Rødt: Rødt vil reversere uførereformen. Uføre skal fortsatt få barnetillegg og andre tilleggsytelser uten inntektstak på samlet pensjon og barnetillegg. Uførepensjonister skal skattes som pensjonister, så de på minsteytelser ikke mister bostøtte. Uførepensjonen skal ikke rammes av levealdersjustering.

Sp: Sp vil legge til rette for at flere uføre med restarbeidsevne helt eller delvis kan vende tilbake til arbeidslivet. Det er særlig viktig med tiltak som følger opp unge med psykiske lidelser. Senterpartiet vil opprette flere tiltaksplasser, VTA og lønnstilskudd for å legge til rette for at flere med nedsatt arbeidsevne kan komme tilbake til arbeidslivet helt eller delvis.

Frp: Uføre som ikke har hatt lønnsinntekt, eller som har hatt for lav inntekt til å få opptjening over minstenivået, skal sikres en minsteytelse i uførestønaden som det går an å leve av. De uføre skal også ha samme kjøpekraftsutvikling som de yrkesaktive. Vi vil videre arbeide for at fribeløpet i ny uførestønad økes. Vi vil også arbeide for å øke ytelsene til unge uføre.

Venstre: Dessverre er det i dag vanskelig å få arbeid tilpasset en grad av uførhet. Derfor ender alt for mange som 100 prosent uføre, selv om de kan og vil jobbe. Venstre ønsker å endre systemet slik at det blir lettere å kombinere uføretrygd med tilpasset arbeid, slik at alle skal kunne jobbe. Vi vil utrede en reform der hovedregelen er tilpasset arbeid, ikke passive ytelser, og der kommunene får et særlig ansvar som arbeidsgiver i siste instans.

Artikkeltags