Nå kan lærerne få mer makt

Flere politiske partier tar til orde for at lærerne må få mer kontroll over sin egen arbeidshverdag.

Flere politiske partier tar til orde for at lærerne må få mer kontroll over sin egen arbeidshverdag. Foto:

Av

Lærerne må få tilbake makten i klasserommet og bestemme over egen undervisning, mener flere partier på Stortinget.

DEL

(Dagsavisen)Om kort tid vil SV be Stortinget vedta en «tillitsreform» i skolen gjennom et såkalt representantforslag.

– Det er bred enighet om at lærerne må få mer tid til elevene. Da må vi ha mindre målstyring og redusere antall tester. Tiden er overmoden for en tillitsreform i skolen, sier Mona Lill Fagerås, utdanningspolitisk talsperson i SV.

Hun gir følgende bilde på situasjonen i skolen:

– En lærer fortalte meg at det føles som hun står på en tennisbane der maskinen som kaster baller til henne har gått fullstendig amok. Du har ikke sjanse til å ta imot alle ballene, men aner ikke hvilke som er de viktigste og hvilke du skal prioritere, sier Fagerås.

Hun mener det er politikernes ansvar å legge forholdene til rette for større profesjonelt handlingsrom og skjønnsutøvelse for lærerne.

– Læreropprøret vi ser konturene av viser at det er behov for å presse regjeringen på denne saken, mener Fagerås, som også vil be kunnskapsministeren svare på hva han vil gjøre for å hindre at lærere pålegges å ta i bruk bestemte verktøy for læring og atferdsregulering.

Også i Arbeiderpartiet murres det over detaljstyring i skolen.

Saken fortsetter under bildet.

Mona Lill Fagerås er utdanningspolitisk talsperson i SV.

Mona Lill Fagerås er utdanningspolitisk talsperson i SV. Foto:

Der skoen trykker

Martin Henriksen er utdanningspolitisk talsperson i Ap og 2. nestleder i utdanningskomiteen. Også han mener velmenende lokalpolitikere og skolebyråkrater i større grad må holde fingrene av fatet:

– Det er alvorlig at mange lærerne føler seg overstyrt og at det fører til at elevene ikke får det pedagogiske opplegget som er best for dem.

– Det er lærerne som vet best hvordan god læring oppstår og hvordan man kan legge til rette for dette. Vi trenger å understreke lærernes metodefrihet, og gjennomføre en tillitsreform i skolen for å kutte unødvendig byråkrati og frigjøre tid til undervisning og oppfølging av elevene, sier Henriksen.

Sist onsdag ba Senterpartiets Marit Knutsdatter Strand kunnskapsministeren besvare to spørsmål i Stortingets spørretime: «Mener statsråden at lærerne bør kunne bruke sitt faglige skjønn i vurderingen av hvilke tester og oppgaver de skal gjennomføre?» og «Vil statsråden ta grep for å redusere omfanget av pålegg som hindrer lærere i å tilpasse undervisningen og følge opp elevene?»

Til dette svarte vikarierende kunnskapsminister Henrik Asheim (H) blant annet:

«Selv om skoleeier har juridisk styringsrett, har de også et ansvar for at skolene styres på en fornuftig måte. Det kan være klokt å legge en rekke avgjørelser ut til det nivået som har best nærkontakt med problemet, og som kjenner hvor skoen trykker.»

Asheim framholdt videre betydningen av å lytte til profesjonen:

«Godt skoleeierskap innebærer å ta inn over seg elevenes, lærernes og skoleledelsens erfaringer og synspunkter når det gjelder deltakelse i ulike satsinger, bruk av ulike programmer, lokal kartlegging og lignende.» uttalte kunnskapsministeren.

Skeptisk

Sten Ludvigsen er professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, og ledet arbeidet i Ludvigsen-utvalget som i 2015 la fram sine råd om hva som bør vektlegges i framtidens skole.

Han ser ikke poenget med å vedta en tillitsreform i Stortinget:

– Jeg ser ikke noe behov for det og vet ikke hva slags funksjon et slikt vedtak skulle ha. Tillit vedtas ikke – det utvikles i samspill mellom mennesker. Du kan legge forholdene til rette for tillit, men det kan ikke vedtas, sier Ludvigsen.

Det er uheldig at Stortinget er for detaljert i sine vedtak på det som omhandler lærernes praksis.

Sten Ludvigsen, professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo

Han er også skeptisk til at SV vil be kunnskapsministeren iverksette tiltak for å hindre pålagt bruk av pedagogiske verktøy i skolen:

– Jeg mener at dette kan være eksempler på detaljstyring av en sektor som ikke er Stortingets jobb å bedrive, sier Ludvigsen og fortsetter:

– Det er uheldig at Stortinget er for detaljert i sine vedtak på det som omhandler lærernes praksis. Hvis det finner sted en detaljstyring, er det ikke bra. Men mange lærere opplever at de har et godt handlingsrom, sier Ludvigsen, som likevel erkjenner at noen kommuner og lokalpolitikere overoppfyller sin rolle som aktiv skoleier:

– Samtidig er dette ikke det største problemet i skolen, sier han.

– Så hva bør politikerne gjøre med den frustrasjonen som formidles fra lærernes side?

– Jeg tenker at politikernes jobb er å lage prinsipper og gi skolen gode rammebetingelser. Dernest må man ha tillit til at dette forvaltes på en klok måte i sektoren. At det finnes indikatorer for og måling av elevresultater er viktig for nasjonale og lokale myndigheter, skolene og elevene. Men omfanget må selvsagt vurderes nøye. Det samme gjelder hvilke typer målinger som er hensiktsmessig for arbeidet med elevene.

For omfattende

– Så hva mener du er viktigst?

– Dagens læreplaner er for omfattende. De nye læreplanene må være realistiske. Dette er den viktigste betingelsen for å skape dybdelæring, mestring og progresjon. Elevene må oppleve at de får ro til å jobbe med det faglige innholdet og samtidig kunne utvikle gode relasjoner til medelever, sier Sten Ludvigsen.

Det jobbes nå med å prioritere det faglige innholdet i skolen. Til våren nedsettes egne læreplangrupper som skal justere og fornye skolens læreplaner. (ANB)

Artikkeltags