– Norge hviler på at veldig mange er i jobb

Høy innvandring er ikke bare en utfordring økonomisk, men også kulturelt, mener næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Høy innvandring er ikke bare en utfordring økonomisk, men også kulturelt, mener næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Foto:

Av

Over tid er ikke høy innvandring forenlig med hvordan det norske samfunnet er bygd opp, mener Høyre-statsråd.

DEL

[Dagsavisen] Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) mener høy innvandring er en av hovedutfordringene samfunnet må takle for å sikre framtidens velferd. Han har tidligere pekt på lav sysselsettingsandel blant innvandrere som en tikkende bombe under velferdsstaten.

– Høy innvandring over tid er ikke forenlig med det norske samfunnet slik vi er organisert i dag, sier Høyre-statsråden til Dagsavisen.

Modell som knaker

Han begrunner det med at det norske samfunnet og velferdsstaten hviler på at veldig mange er i jobb.

– Blant annet jobber de aller fleste kvinner i Norge, sier Isaksen.

65 prosent av innvandrerne til Norge er sysselsatt, mens sysselsettingsandelen blant dem som har innvandret fra Afrika er på 48 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

– Hvis du får en veldig høy innvandring av folk som er veldig vanskelige å integrere, så vil samfunnsmodellen vår knake i sammenføyningene, sier Isaksen.

Foreldrene diskuterer

Høy innvandring er ikke bare en utfordring økonomisk, men også kulturelt, mener han.

På spørsmål om hvor denne utfordringen kommer til uttrykk helt konkret, peker han på skolekrets-diskusjonen i Oslo som et eksempel.

– Alle som har bodd i Oslo over lengre tid, vet at det er diskusjon blant foreldre om hvilken skole barna havner på og hvor høy minoritetsandelen er der. Det er noe veldig få tør å snakke om offentlig, men det er en diskusjon.

– La den i den hvite, urbane middelklassen som aldri har vært en del av en sånn diskusjon, kaste den første stein, sier han.

Alle samfunnslag

Han mener paradokset er at mange av skolene i Oslo, med høy andel elever med minoritetsbakgrunn, har bedre resultater enn skoler i regioner i andre deler av landet hvor det er få med innvandrerbakgrunn.

– Så det er ikke det objektive kriteriet knyttet til skoleresultat som er det avgjørende her. Bekymringen er: Hva hvis mitt barn er en av tre majoritetsnordmenn i klassen? Er det noe de går glipp av da? Møter de noen andre problemstillinger enn vi er vant til knyttet til for eksempel svømming og overnattingsturer? Det er en helt legitim bekymring, mener Høyre-statsråden, som understreker at det ikke bare er middelklassen som er urolig.

– Dette tror jeg du finner i alle samfunnslag, sier Isaksen og legger til:

– Det finnes rasister som er bekymret for dette, men det finnes også de som er bekymret som ikke er rasister.

Ingen hemmelig drøm

En bærekraftig velferdsstat skal være et mantra fra Høyre framover og romme alt fra økonomisk politikk til innvandringspolitikk. Partiet går inn i sommeren stint av selvtillit, med målinger over valgresultatet som sikret fortsatt regjeringsmakt, og ikke minst en hovedmotstander med brukket rygg.

Nå vil Høyre kreve tittelen som Norges nye styringsparti. Men hva er egentlig ambisjonene til Isaksen selv? Det er over ti år siden VG kåret ham til et av Norges største unge politiske talenter, og fortsatt framheves Isaksen som en åpenbar kandidat til å ta over roret etter Erna Solberg den dagen den lengstsittende Høyre-lederen noensinne takker for seg.

– Jeg higer ikke etter noen nye posisjoner. Jeg har ikke noen hemmelig drøm om å bli partileder i Høyre, hevder Isaksen.

Høyres kronprins

– Hva tenker du selv om stempelet som Høyres kronprins?

– Det er en blanding av flatterende og ganske skummelt. Det er ikke bare lystbetont å holde på med politikk. Det er ikke sånn at alt ved dette livet er akkurat det jeg elsker å gjøre hele tida.

– Men også flatterende?

– Ja, fordi det er bedre enn å være stemplet som en som ikke har en framtid og er helt ubrukelig. Men jeg har jo vært i politikken så lenge at jeg har sett ganske mange kronprinser komme og gå. Ola Borten Moe (Sp) var kronprins, og Tor Mikkel Wara (Frp) var kronprins. Han kom for så vidt tilbake igjen.

– Men du har jo hatt det stempelet ganske lenge.

– Ja, jeg er jo her fortsatt. Men jeg fyller 40 i sommer, så jeg er ikke et ungt talent lenger. Samtidig er jeg heller ikke en eldre statsmann. Nå må jeg prestere. (ANB)

Artikkeltags