Ap vil gi yrkesfagelever bedre utstyr

Løftet for yrkesfagene utgjør én milliard kroner i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for neste år.

Løftet for yrkesfagene utgjør én milliard kroner i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for neste år. Foto:

LO, NHO og flere bedrifter roper varsku. Nå tar også Arbeiderpartiet affære.

DEL

– Mangelen på moderne utstyr ved skolene gjør at elevene ikke er forberedt på den teknologiske virkeligheten som venter i arbeidslivet. Derfor vil vi nå starte en opptrappingsplan for å ruste opp utstyret, sier stortingsrepresentant Martin Henriksen (Ap) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Milliardbeløp

Det totale løftet for yrkesfagene utgjør én milliard kroner i Aps alternative statsbudsjett for neste år. Satsingen fra partiet er 250 millioner mer enn det regjeringen har foreslått. Hensikten er å sikre bedre kvalitet i opplæringen med mer praksis, bedre utstyr og et tettere samarbeid med næringslivet.

– Ved flere skoler må yrkesfagelever bruke utstyr som er utdatert i arbeidslivet. Skal man bli mekaniker og få læreplass hos en bedrift som jobber med Tesla, er man dårlig forberedt dersom arbeidet ved skolen har foregått med biler fra forrige årtusen, påpeker Henriksen.

– Vi vil ha mange flere stolte fagarbeidere. Da trengs det en betydelig sterkere satsing på yrkesfagutdanningen, sier Aps utdanningspolitiske talsperson.

3.000 færre elever

Behovet for fagarbeidere de neste fem årene er stort, ifølge bedriftene i NHOs kompetansebarometer for 2018. Det gjelder særlig innenfor teknikk, industriell produksjon, elektrofag og bygg- og anleggsfag. Siden 2013 har det blitt nesten 3.000 færre elever på bygg- og anleggsteknikk og teknisk og industriell produksjon, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) tidligere i år.

– Utviklingen gir grunn til bekymring, mener Martin Henriksen.

– Selv om det gjøres små steg i riktig retning, er det fremdeles rundt 8.000 som ikke får læreplass hvert år. Mange klarer verken å oppnå fag- eller svennebrev. Det understreker behovet for en skikkelig satsing, føyer Ap-politikeren til.

Lokker med tilskudd

Aps ønske er at staten skal sikre alle kvalifiserte en læreplass. Det skal skje med et mer forpliktende samarbeid mellom staten, arbeidslivet og kommunene. Planen at staten skal forplikte seg til å bevilge én milliard kroner til yrkesfagene slik også Ap legger opp til i sitt budsjett.

I partiets løft for yrkesfagene settes det blant annet av 20 millioner kroner til en ordning med tilskudd til bedrifter og virksomheter som samarbeider med skolene om praksis for elevene de første skoleårene.

Dette er partiets yrkesfagsatsing for 2019 utover regjeringens forslag i statsbudsjettet:

  • Oppdatert og moderne utstyr i opplæringen (100 millioner)
  • Økt lærlingtilskudd (110 millioner)
  • Tilskudd til bedrifter som tar inn elever i praksis (20 millioner)
  • Etter- og videreutdanning for yrkesfaglærere (20 millioner)

Les også: Åpner for private penger i videregående skoler

Forstår ikke kritikken

Ifølge Frps Roy Steffensen, som er leder av utdanningskomiteen på Stortinget, har regjeringen satset systematisk på yrkesfag og lærlinger hvert eneste år siden den rødgrønne perioden opphørte i 2013.

– Mens yrkesfag var stemoderlig behandlet av de rødgrønne partiene, har vi gjennomført store endringer for å få flere ungdommer til å velge og fullføre yrkesfag, hevder Steffensen overfor ANB.

Han viser til at lærlingtilskuddet sto stille i åtte år. Nå har samme tilskudd økt sju ganger til totalt 21.000 kroner. Det er også blitt et krav at bedrifter som utfører oppdrag for stat og kommune, må ha lærlinger i bedriften.

– Etter fem år med denne regjeringen er det flere som søker seg til yrkesfag. Elevene er mer til stede i timen, færre faller fra og det er en rekord i antall lærekontrakter, påpeker Frp-politikeren.

– Regjeringen varslet allerede for ett år siden å se på modeller for å styrke utstyrsparken for yrkesfagene. Her er Ap som vanlig for sent ute, sier Steffensen. Han tok selv initiativ til en løsning identisk med gaveforsterkningsordningen i kulturlivet.

Ordningen innebærer at staten yter et tillegg på 25 prosent av gavebeløpet som gis fra private til kulturinstitusjonene. (ANB)

Artikkeltags