SV angriper regjeringens skjulte kutt i velferden

SV og Audun Lysbakken vil ta et oppgjør med det partiet mener er regjeringens snedige måter å skjule velferdskutt på.

SV og Audun Lysbakken vil ta et oppgjør med det partiet mener er regjeringens snedige måter å skjule velferdskutt på. Foto:

Over mange år har kommunene fått det trangere og velferden blitt dårligere, hevder partiet.

DEL

– Regjeringen har funnet stadig nye måter å stramme inn på velferden i Norge. Vi ser et systematisk mønster der livremmen strammes, ansatte må løpe raskere, og det slås alarm om dårligere kvalitet på tjenestene, sier SV-leder Audun Lysbakken til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Slipper unna

SV vil nå ta et oppgjør med «regjeringens snedige måter å skjule kuttene på». Velferden i kommunene blir derfor en av fanesakene for partiet i forbindelse med neste års lokalvalg.

– Kuttene er vanskelige å forklare, vanskelige å klage på og vanskelige å peke ut. Derfor slipper regjeringen unna med det. Det må ta slutt. Regjeringen burde i det minste være åpne om at det er dette de gjør, at velferdskutt er villet politikk, og stå for det, kommer det fra Lysbakken.

– Listen vår viser at kommunene systematisk blir underfinansiert. For vanskeligstilte kutter regjeringen på ett område for å gi litt på andre. Altså omfordeling mellom fattige, syke og fattige eller uføre og fattige. Summen blir dårlig. Det verste er dette med ressurskrevende tjenester. Regjeringen har kuttet store beløp og skjøvet utgiftene over på kommunene, sier SVs Karin Andersen.

SVs svarteliste

Følgende kutt fra regjeringen står oppført på SVs svarteliste:

  • Overføringene til kommunene, også de frie inntektene, holdes generelt på et lavt nivå.
  • Kutt i statlige tilskudd som kommunene søker på (ressurskrevende tjenester, det vil si sterkt handikappede brukere med store omsorgsbehov, integrering og enslige mindreårige).
  • Kommunene får oppgaver, direkte eller indirekte, som ikke finansieres (underfinansiering av barnehagereform, avvikling av hjelpestønad, innføring av fem års botid for kontantstøtte og «leve hele livet»-reformen for eldre. Flere og flere, inkludert uføretrygdede, faller utenfor kriteriene for bostøtte fordi grensen for å få boutgifter ikke økes.
  • Det blir færre andre inntekter for kommunene når det kuttes i eiendomsskatten.

Trykk på privatisering

Når fellesbildet er at kommunene får det trangere, betyr det samtidig at velferdsoppgaver som helsehjelp, barnevern og skoler blir dårligere, hevder SV.

Listen vår viser at kommunene systematisk blir underfinansiert.

Karin Andersen, stortingsrepresentant (SV)

– Alle forventer en høy standard på offentlig sektor. Men kombinasjonen av et velstående flertall og lavere standard på felles velferd, betyr større trykk på mer privatisering og mindre vilje til å være med på å finansiere offentlige tjenester, mener Andersen.

– Resultatet blir at kommunesektoren finner løsninger som ikke er gode for folk, sier hun.

Hvert eneste menneske

SV mener at kommunene skal ha en større andel av totaløkonomien i Norge.

– Økonomien i kommunene berører hvert eneste menneske i hele landet. Hvis kommunene må legge ned driften et sted, ser det fint ut i regnskapet, men hvordan er det med tjenestene til de som ikke er høymeldte, rike og friske selv? Vanskeligstilte, utviklingshemmede og gamle folk uten sterke pårørende sliter i dette systemet, men det synes tydeligvis regjeringen er helt greit, sier hun.

– Hvis vi skal sikre høy standard og at alle får disse velferdstjenestene, må vi sørge for å bedre kommuneøkonomien og øremerke penger til viktige ting som barnevern, rus, rehabilitering og skolehelsetjeneste. Da ser vi også hva staten bidrar med, forklarer Andersen.

Saken fortsetter under bildet.

Oslo  20160303.
F.v. Kristin Ørmen Johnsen (H), Kari Kjønaas Kjos (Frp) og Ketil Kjenseth (V). Regjeringspartiene er kommet enighet med Venstre om hovedpunktene i en nasjonal helse- og sykehusplan. Avtalen ble presentert på Stortinget torsdag.
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Oslo 20160303. F.v. Kristin Ørmen Johnsen (H), Kari Kjønaas Kjos (Frp) og Ketil Kjenseth (V). Regjeringspartiene er kommet enighet med Venstre om hovedpunktene i en nasjonal helse- og sykehusplan. Avtalen ble presentert på Stortinget torsdag. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix Foto:

Oppnår resultater

Frps Kari Kjønaas Kjos sier at regjeringens politikk vises på kommunenes resultater. Det har aldri vært færre kommuner på den såkalte Robek-listen enn nå. På denne listen havner kommuner med en økonomi i ubalanse. De blir i praksis satt under administrasjon av fylkeskommunen.

– Vi gir også kommunene støtte på veldig mange andre områder som SV ikke liker å snakke om. Når kommunene nå bygger omsorgsboliger eller sykehjem, tar vi en enda større del av utgiftene. Det samme gjør vi for dagplasser for demente. Frivilligheten avlaster kommunene på veldig mange områder. På disse områdene er overføringene rekordhøye. I tillegg er skattestimulansen styrket betraktelig. Det betyr at stadig flere gir penger til frivilligheten, sier hun til ANB.

Regjeringen har innført en rekke stimuleringstilskudd som gjør kommunene i stand til å ansette flere og med riktig kompetanse. Det gjør hverdagen for de andre ansatte bedre, ifølge Frp-politikeren.

– Det vil uansett ikke bli nok penger. Alle ønsker selvfølgelig mer. Men vi har gitt kommunene muligheter de siste årene, og mange kommuner innrømmer at de setter mye penger på bok for å kunne ha noe når det tærer på i dårligere tider, påpeker hun. (ANB)

Artikkeltags