Nye tall er de svakeste for Ap siden 2002

Ap-leder Jonas Gahr Støre har en lang og bratt bakke foran seg. På ett år har Arbeiderpartiet tapt velgeroppslutning som tilsvarer nær hele Fremskrittspartiets størrelse.

Ap-leder Jonas Gahr Støre har en lang og bratt bakke foran seg. På ett år har Arbeiderpartiet tapt velgeroppslutning som tilsvarer nær hele Fremskrittspartiets størrelse. Foto:

Av

En rekke profiler hadde røket ut av Stortinget dersom Arbeiderpartiet hadde gått til valg i den forfatningen partiet er i akkurat nå.

DEL

[Dagsavisen] Espen Barth Eide fra Oslo, Martin Henriksen fra Troms, Ingalill Olsen fra Finnmark og Svein Roald Hansen fra Østfold er bare noen av Ap-profilene som måtte ha funnet noe annet å drive med enn å være stortingsrepresentant dersom det hadde vært valg nå.

Nettstedet Poll of polls utarbeider jevnlig gjennomsnitt av alle nasjonale meningsmålinger. I januar har Ap et snitt på stusslige 22,4 prosent, noe som ville gitt ni mandater færre enn de 49 partiet har i dag dersom det hadde blitt valgresultatet.

Det er tre prosentpoeng lavere enn kriseresultatet fra valgdagen i september, som sendte partiet ned i knestående.

Opptur fulgte tap

Arbeiderpartiet har tapt valg før. I 2013, da Høyre og Frp avløste åtte rødgrønne år, fikk partiet 30,8 prosent. Men på meningsmålingene var valgnederlaget raskt glemt.

Partiet vokste gjennom vinteren og hadde et snitt på alle målinger i januar 2014 på 33,5 prosent. I april overtok Jonas Gahr Støre som partileder etter Jens Stoltenberg, og før året var omme passerte partiet 40-prosentgrensen på meningsmålingene med god margin.

Det virker langt opp dit for Ap nå. Men valgforsker Bernt Aardal minner om at partiet har reist seg tidligere. Han trekker en parallell til sist gang partiet gikk på en valgsmell – i 2001 da partiet stoppet på 24,3 prosents oppslutning.

– Vi må veldig langt tilbake, til november 2002, for å finne et lavere snitt for Ap enn de har nå i januar. Det var nært 2001-valget, og valget nå sist høst var det nest dårligste valget for Ap siden 1924. Det er altså historiske dimensjoner over hvor dårlig 2017-valget var for Ap, sier han.

– Ap kan komme tilbake

I 2001–2002 var også partiet preget av splid og interne spenninger som følge av lederstriden mellom Thorbjørn Jagland og Jens Stoltenberg, ikke ulikt dagens situasjon som følge av Giske-saken.

De interne spenningene var kanskje større da enn nå, mener Aardal, som peker på at partiet reiste seg og vant tilbake makten i 2005.

Og det politiske landskapet er kanskje vel så åpent nå som det har vært tidligere. Også for at Ap kan øke oppslutning og komme tilbake, sier Aardal, som viser til at mange av velgerne som har forlatt Ap ikke har gått til andre partier, men har satt seg på gjerdet.

Det virker langt opp dit for Ap nå. Men valgforsker Bernt Aardal minner om at partiet har reist seg tidligere. Han trekker en parallell til sist gang partiet gikk på en valgsmell – i 2001 da partiet stoppet på 24,3 prosents oppslutning.

– Vi må veldig langt tilbake, til november 2002, for å finne et lavere snitt for Ap enn de har nå i januar. Det var nært 2001-valget, og valget nå sist høst var det nest dårligste valget for Ap siden 1924. Det er altså historiske dimensjoner over hvor dårlig 2017-valget var for Ap, sier han.

– Ville vært lærer

– Ingalill Olsen, hva ville du gjort dersom du ikke hadde vært på Stortinget?

– Da ville jeg jobbet som lærer i Havøysund.

– Hva mener du Ap må gjøre for å vokse igjen?

– Ha fokus på politikk, og være tydelig på saker som distriktspolitikk, fiskeri, skape flere arbeidsplasser, og ha fokus på hele landet, sier Olsen. (ANB)

Artikkeltags