Så mye får kommunene

Kommunene får et forutsigbart og godt opplegg neste år, mener kommunalminister Jan Tore Sanner (H).

Kommunene får et forutsigbart og godt opplegg neste år, mener kommunalminister Jan Tore Sanner (H). Foto:

Av

Kommunalministeren varsler imidlertid et mindre handlingsrom i årene som kommer.

DEL

Kommuner og fylker får 3,8 milliarder kroner mer i frie inntekter neste år. Regjeringen mener kommunene kan få enda mer å rutte med ved å effektivisere.

– Neste år får kommunene et forutsigbart og godt kommuneopplegg som gjør at de kan både sikre og videreutvikle viktige velferdstjenester til innbyggerne. Samtidig vet vi at det blir mindre handlingsrom i årene som kommer. Det er viktig at de prioriterer og fortsetter arbeidet med å effektivisere, sier kommunalminister Jan Tore Sanner (H) til NTB.

Høyere enn varslet

Kommunene får 3,6 milliarder kroner mer, og fylkene 200 millioner.

Sanner bekrefter at opplegget for kommunene slik det framkommer av budsjettet, er i tråd med det som ble varslet i kommuneproposisjonen i vår.

Sanner sier veksten i de frie inntektene for neste år er litt høyere enn det som er varslet for i år. Men sett i forhold til snittet for de fire siste årene er det en nedgang.

En tabell Sanner har sendt til Stortinget, viser at det var en årlig vekst på 1,9 prosent i gjennomsnitt for 2013–2017.

Kommunalministeren understreker at veksten på 1 prosent neste år er et anslag, og at resultatet vil avhenge av hvordan skatteinntektene utvikler seg.

Les også: Høyre lover en milliard til skolen

– Jobbe smartere

– Man må legge til grunn at handlingsrommet blir mindre framover både i stat og kommune. Men innenfor det vi nå legger fram, er det rom for fortsatt forbedring av tjenestene, mener Sanner.

Han legger imidlertid ikke skjul på at mange kommuner må gjøre en jobb for å skaffe nok penger til å forberede seg blant annet på eldrebølgen som kommer i 2020.

– Det er store forskjeller i kommunene. Noen driver effektivt, andre kan jobbe smartere, sier Sanner.

Regjeringen mener at effektiviseringstiltak i kommunene kan skaffe dem 1,2 milliarder kroner ekstra.

– Det er absolutt realistisk, det er alltid mer å gå på, sier Sanner.

Han mener kommunene alt i alt nå har en solid økonomisk situasjon, og viser til at det er rekordfå kommuner på den såkalte Robek-listen. Her havner kommuner med en økonomi i ubalanse. De blir i praksis satt under administrasjon av fylkeskommunen. I september var det 27 kommuner på listen, mot 47 før jul.

Skole og rusomsorg

Av de 3,6 milliarder kronene kommunene får i økte frie midler, har regjeringen lagt flere føringer.

* 200 millioner kroner skal gå til tidlig innsats i barnehage og skole, og det samme til forebyggende tiltak for barn, unge og familier.

* 300 millioner kroner skal gå til et bedre tilbud til rusavhengige

* 100 millioner kroner skal gi bedre og mer miljøvennlig ferjetilbud

Det blir ofte påpekt at slike føringer ikke sikrer at pengene går til det regjeringen ønsker. Men Sanner mener det er bedre å gjøre det slik enn å øremerke midlene. Det betyr krav til rapportering, påpeker han.

– Våre erfaringer er gode, men det er viktig at lokalpolitikerne prioriterer, sier Sanner.

Pengekontroll

På spørsmål om regjeringen kontrollerer at pengene blir brukt etter forutsetningene, svarer han:

– Dette er noe som lokalpresse og lokalpolitikere følger godt med på. Vi har også en gjennomgang med KS. Hvis man ikke følger det opp, må man bruke andre virkemidler.

Fylkeskommunene får en økning på 200 millioner kroner. (ANB-NTB)

Fakta om nøkkeltall i statsbudsjettet 2018

Noen økonomiske hovedstørrelser i budsjettet for 2018:

  • Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge (prosentvis volumendring fra året før): 2,5 prosent (2016: 1,0, 2017: 2,0).
  • Sysselsetting, personer (prosentvis volumendring fra året før): 1,1 prosent (2016: 0,3, 2017: 0,7).
  • Arbeidsledighetsrate, AKU (nivå): 4,0 (2016: 4,7, 2017: 4,3).
  • Budsjettimpuls (strukturelt, oljekorrigert underskudd i prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge. Endring fra året før): 0,1 (2016: 0,7, 2017: 0,4).
  • Uttaksprosent (Strukturelt, oljekorrigert underskudd i prosent av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året): 2,9 (2016: 2,7, 2017: 2,9). (Kilder: SSB og Finansdepartementet)

Artikkeltags