– To skritt fram og ett tilbake

Professor Frank Aarebrot tror EU vil greie seg fint i 60 år til.

Professor Frank Aarebrot tror EU vil greie seg fint i 60 år til. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Det er historien om 60-årsjubilanten EU, mener professor Frank Aarebrot.

DEL

– I disse dager hvor det er 60 år siden etableringen av EU, ser det dårlig ut for de neste 60 årene, sier leder av Europabevegelsen, Jan Erik Grindheim, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Lørdag er det 25 år siden den såkalte Roma-traktaten ble underskrevet, og det vi i dag kaller Den europeiske union ble et faktum.

Men de siste årene har EU gått på en rekke nederlag, senest med Brexit i fjor. Det spøker for om 60-åringen vil holde ut også de neste 60 årene.

– Nasjonalromantikken og nostalgien er på vei tilbake. Men de av oss som tror på saken, håper at fellesskapet og samarbeidet vil være der også om 60 år. Jeg pleier å trekke parallellen til USA. Der er det store forskjeller mellom statene, men de har holdt sammen i over 200 år. Da er det ingen grunn til at ikke vi skal ha et europeisk samarbeid også om 60 år, sier Grindheim.

Spøker for EU

Leder i Neil til EU, Kathrine Kleveland mener også, kanskje ikke overraskende, at det spøker for framtida til unionen.

– Dersom EU fortsetter i samme retning, er det ikke så sikkert de vil få et 120-års jubileum. Om de skal fortsette i 60 år til, er de nødt til å respektere demokrati og suverenitet på en helt annen måte enn i dag. Alternativet er å finne en annen måte å samarbeide på som i større grad respekterer demokratiene, sier Kleveland, og legger til:

Kathrine Kleveland.

Kathrine Kleveland. Foto:

– Valgdeltakelsen til EU-parlamentet har gått ned ved hvert eneste valg. Det synes jeg forteller noe.

Men langt fra alle er like pessimistiske som de to organisasjonslederne. Professor Frank Aarebrot ved Universitetet i Bergen har skrevet en rekke artikler og bøker om EU og Europa. Han tror 60-års jubilanten vil klare seg helt fint framover.

To fram og ett tilbake

– Brexit er bare ett av mange tilbakeslag for EU. Vi så et tilsvarende tilbakeslag på 60-tallet da franskmennene nektet engelskmennene å være med. Så historien om EU er stort sett at man går to skritt fram og ett tilbake. Men det er sånn i Norge at etter 1972 har mye av journalistikken handlet mye mer om det ene skrittet tilbake enn de to skrittene fram, sier Aarebrot.

Han minner om at om en ser EU utenfra, er EU en union med stadig flere medlemmer og stadig dypere oppgaver.

Jo galere Trump oppfører seg, jo mer positivt er det for EU.

Frank Aarebrot, professor

– Motstanden mot EU har vært der hele tiden, på samme måte som at i alle land finnes det en motstand mot hovedstedene. Det er masse nordlendinger og vestlendinger som er sure på Oslo med jevne mellomrom. Også nasjonalstatene har sine kritikere. Skotter og katalanere ønsker jo å forlate sine respektive land, sier Aarebrot.

60 år til

Professoren er overbevist om at EU vil holde seg godt også de neste 60 årene.

Fakkeltog mot EU i 1994.

Fakkeltog mot EU i 1994. Foto:

– Hvis du ser på resultatene fra valgene i Østerrike, Hellas og Nederland er hovedhistorien at det er en anti Trump-bevegelse som går mot høyrepopulismen. Det kan se ut som europeiske velgere reagerer på Trump ved å gi sine stemmer til mer europavennlige og antiamerikanske partier, sier han, og legger til:

– Det er jo nesten bare i Norge at venstresiden ved SV er motstandere av både Amerika og EU. Stort sett er venstresiden og miljøbevegelsen i Europa tilhengere av EU, mens ytre høyre er mot. Min hypotese er at jo galere Trump oppfører seg, jo mer positivt er det for EU. (ANB)

Artikkeltags