– Vi vil følge nøye med

Den kinesiske menneskerettighetsaktivisten Liu Xiabo sitter fortsatt i fengsel etter at han vant Nobels fredspris i 2010. Prisen forsuret forholdet mellom Norge og Kina, og det har ikke vært politisk kontakt siden prisen ble delt ut. Nå er forholdet igjen normalisert etter lange forhandlinger.

Den kinesiske menneskerettighetsaktivisten Liu Xiabo sitter fortsatt i fengsel etter at han vant Nobels fredspris i 2010. Prisen forsuret forholdet mellom Norge og Kina, og det har ikke vært politisk kontakt siden prisen ble delt ut. Nå er forholdet igjen normalisert etter lange forhandlinger. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Amnesty Norge frykter at den nye avtalen mellom Kina og Norge fritar kineserne for norsk kritikk.

DEL

Mandag kom beskjeden mange hadde ventet på siden 2010. Norge og Kina normaliserer igjen forholdet etter at Norge ble frosset ut av Kina etter at aktivisten Liu Xiaobo vant Nobels fredspris.

– Situasjonen siden 2010 har vært krevende. Normaliseringen av vårt forhold er et resultat av et langsiktig og møysommelig diplomatisk arbeid på mange nivåer for å gjenopprette tilliten mellom våre to land, sier utenriksminister Børge Brende (H) til NTB.

Menneskerettigheter

Men avtalen får også flere til å reagere. I en felles uttalelse fra norske og kinesiske myndigheter står det blant annet at Norge «fult ut respekterer Kinas sosiale system» og at Norge ikke vil støtte handlinger som utfordrer kinesiske interesser og suverenitet.

– I denne avtalen står det at Norge fullt ut anerkjenner Kinas sosiale modell. Hvis man ønsker kan man tolke det som et slags varsku for at Norge skal være forsiktig med å kritisere Kina. Det mener jeg er uakseptabelt, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty Norge til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Han understreker at avtalen er positiv, blant annet fordi Norge igjen skal ha normale diplomatiske forbindelser med Kina.

John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty Norge.

John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty Norge. Foto:

– Normale diplomatiske forbindelser i norsk sammenheng innebærer også å kunne peke på og kritisere for eksempel staters rulleblad når det gjelder menneskerettighetene. Norske myndigheter har både rett, og til en viss grad plikt, til å kritisere stater som bryter menneskerettigheter. Vi kommer til å følge med på om denne avtalen skaper et mer servilt forhold til Kina og menneskerettighetene, sier Egenæs.

Ros fra Stortinget

Samtlige av partiene roste regjeringen fra Stortingets talerstol for å ha klart å normalisere forholdet til Kina. Men flere, blant annet Trine Skei Grande og Knut Arild Hareide påpekte også at Norge måtte fortsette å kritisere Kina for menneskerettighetsbrudd.

Det mener Amnesty-lederen er bra.

– Vi har sett at på enkelte områder, for eksempel ytringsfrihet for advokater og menneskerettighetsaktivister, har Kina strammet kraftig inn de siste åra. Menneskerettigheter er noe Norge skal prioritere i vår utenrikspolitikk, sier han.

(ANB)

Norske myndigheter har både rett, og til en viss grad plikt, til å kritisere stater som bryter menneskerettigheter.

John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty Norge

Artikkeltags