Kostbart å være klimasinke

Flom, varmere vær og kraftig vind er noen av utslagene av de globale klimaendringene.

Flom, varmere vær og kraftig vind er noen av utslagene av de globale klimaendringene. Foto:

Det er mulig å forebygge katastrofale klimaendringer, men det krever at verdens regjeringer handler fort. Det kan bli dyrt å vente, fastslår FNs klimapanel i en ny rapport.

DEL

Klimatiltak de nærmeste 20-30 årene vil være helt avgjørende for den langsiktige temperaturøkningen og virkningene den vil ha på det globale klimaet, sier FNs klimapanel, IPCC, i utkastet til en rapport som skal offentliggjøres i begynnelsen av mai.

Store muligheter

Det er fullt mulig å redusere utslippene av klimagasser med over 70 prosent innen 2030, mener IPCC ifølge nyhetsbyrået Reuters, som har sett utkastet. Men det krever at verdens regjeringer handler fort. Jo lenger de venter med tiltak for å få ned utslippene, jo dyrere blir det.

FNs klimapanel har tidligere i vår lagt fram to delrapporter, en om hvilke klimaendringer vi har i vente, en annen om hvordan disse endringene vil virke på natur, mennesker og samfunn.

Den tredje delrapporten går gjennom mulige tiltak for å redusere utslippene og forebygge skadevirkningene. Utkastet skal diskuteres av forskere og regjeringsrepresentanter på et møte i Bangkok den første uka i mai før den offentliggjøres.

En fjerde delrapport, som sammenfatter konklusjonene i de tre første, blir lagt fram til høsten.

Faregrense

Det blir krevende, men ikke umulig, å begrense temperaturøkningen til vel 2 grader, mener klimapanelet. Både Norge og EU har definert en tograders temperaturøkning som «farlig, menneskeskapt klimaendring». Klimatiltakene må ha som målsetting å holde seg under denne grensen.

Det vil kreve at utslippene flater ut og begynner å falle i løpet av 15 år. Det vil koste rundt 3 prosent av den globale bruttoinntekten, GBI, anslår klimapanelet.

IPCC vurderer også en utslippsutvikling med sikte på stabilisering av klimagasskonsentrasjonene i atmosfæren på et nivå som ligger en tredel høyere enn i dag. En slik målsetting vil bare koste 0,2 til 0,6 prosent av GBI. Til gjengjeld kan det gi en temperaturøkning på opptil 4 grader, det dobbelte av den EU-definerte faregrensen.

Det norske Lavutslippsutvalget har konkludert med at det er fullt mulig å redusere norske utslipp med 50 til 80 prosent innen 2050, uten samfunnsøkonomiske kostnader.

Tiltak

Klimapanelet går gjennom mulige utslippskutt på sektorer som energiproduksjon, transport, bygninger, industri, jord- og skogbruk av avfallshåndtering.

En stor del av utslippsreduksjonene kan oppnås med kjent teknologi, som økt satsing på energieffektivitet og nye fornybare energikilder samt tiltak innen jord- og skogbruk.

Kjernekraft blir også holdt fram som et mottiltak mot klimaendringer.

CO2-fangst

Av ny teknologi framhever IPCC fangst og lagring av CO2 fra store utslippskilder. Utviklinga av slik teknologi for gasskraftverk er av statsminister Jens Stoltenberg omtalt som Norges månelanding.

CO2-fangst bør også utvikles for industribedrifter med store utslipp, som for eksempel sement- og gjødselfabrikker, mener IPCC.

Hydrogendrevne biler og en ny generasjon biodrivstoff basert på skogbruks- og landbruksavfall kan gi store utslippskutt innen transportsektoren. Det er også mye å hente i bygningsmassen, for eksempel bygninger som er selvforsynt med kraft fra solcellepaneler.

Den norske regjeringen skal før sommeren legge fram en stortingsmelding med sektorvise klimahandlingsplaner. (ANB-NTB)

Artikkeltags