Ny dragkamp om gasskraft

I januar 2006 var det fryd og gammen da statsminister Jens Stoltenberg besøkte anleggsområdet for gasskraftverket på Kårstø.

I januar 2006 var det fryd og gammen da statsminister Jens Stoltenberg besøkte anleggsområdet for gasskraftverket på Kårstø. Foto:

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

Det brygger opp til politisk dragkamp om gasskraftverket på Kårstø. Det er rødgrønn strid om hvor mye prestisjeverket i Rogaland må betale for CO2-utslippet fra nyttår.

DEL

– Vi er fortsatt i prosess på dette, sier olje- og energiminister Åslaug Haga til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Etter det ANB forstår, er det politisk strid i regjeringen om denne saken. Flere departementer har kommet med innspill om saken overfor miljøvernminister Erik Solheim, som jobber med en forskrift. Nå kommer den politiske dragkampen. I Arbeiderpartiet er det en utbredt oppfatning av at gasskraftverket ikke skal ha dårligere rammebetingelser enn konkurrentene i Europa. I SV er tonen en annen. Her er man opptatt av å stille strenge miljøkrav. Regjeringen er bare bundet av å opprettholde konsesjonen, blir det påpekt fra SV-hold.

Blir ulønnsomt

Fremskrittspartiets Ketil Solvik-Olsen er opprørt og oppgitt over signalene han får fra regjeringen.

– Det virker som at verdens mest miljøvennlige gasskraftverk skal bli ulønnsomt fra starten av, sier Solvik-Olsen. Han frykter at gasskraftverket på Kårstø, som startet produksjonen 1. november, skal bli pålagt en årlig merutgift på 200 millioner kroner.

– Da vil Naturkraft måtte stenge gasskraftverket sitt på Kårstø, sier Solvik-Olsen.

Bakgrunnen for saken er Stortinget før sommeren satte av en kvotereserve for nye gasskraftverk når Norge fra nyttår er en del av EUs kvotehandelssystem for CO2-utslipp. Her er det snakk om å gi gratiskvoter for nye gasskraftverk «som skal basere seg på rensing og høyeffektive kraftvarmeverk med konsesjon». Miljøvernministeren svarer nå at et utkast til forskrift vil bli sendt på høring «om kort tid».

Som Europa

Informasjonssjef Geir Fugleseth i Naturkraft venter spent på hva regjeringen kommer til i denne saken.

– Vi bør ha en andel gratiskvoter på linje med våre konkurrenter i Europa. Statkraft har fått 70 prosent gratiskvoter ved sine to gasskraftverk i Tyskland fra nyttår og ut Kyoto-perioden. Vi bør få tilsvarende muligheter i Norge, sier Fugleseth og viser til at Statkraft paradoksalt nok er inne på eiersiden i Naturkraft.

– Alternativet til en god løsning for oss er at norsk gass vil bli brukt til å produsere enda mer strøm på kontinentet, sier Fugleseth.

Helt nye toner

Ketil Solvik-Olsen mener at regjeringen nå varsler helt nye toner enn det som ble forespeilet da politikerne ga grønt lys for Kårstø-anlegget. Staten har lovet å bidra til rensing av CO2-uslippene i neste omgang, men problemet er hva som skjer fram til 2011-12.

– Det vil være det glade vannvidd hvis Kårstø blir ulønnsomt i mellomtiden, bare fordi SV trenger en miljøseier nå, sier Solvik-Olsen. Han viser til at statsminister Jens Stoltenberg solte seg i glansen av anleggsmaskinene på Kårstø i januar 2006.

– Norge kan da ikke la være å brenne denne gassen bare for å drive symbolpolitikk, sier Solvik-Olsen. Han mener at Kårstø må få gratiskvoter fram til rensing er på plass.

Må kjøpe kvoter

Frp-talsmannen er samtidig urolig over de signalene som statsminister Jens Stoltenberg har sendt ut. I. november uttalte Stoltenberg følgende til Kanal 24:

– Gasskraftverkene på Mongstad og Kårstø vil måtte kjøpe utslippskvoter for hvert gram CO2 de slipper ut. I de årene vi venter på CO2-rensing, så vil gasskraftverkene betale for rensing andre steder. Det handler ikke om å kjøpe seg fri, men å betale for seg, sa Stoltenberg.

– Jeg skjønner ikke helt hva Stoltenberg her mener, for Mongstad er allerede sikret såkalte gratiskvoter. Derfor må også det samme gjelde for Kårstø, sier Solvik-Olsen.

Større pakke?

Etter det ANB erfarer, jobbes det nå politisk med en større rødgrønn «pakke» overfor Kårstø. På den måten vil det kanskje bli mulig å gi noen gratiskvoter, samtidig som man binder opp hva slags løsning som skal velges for å rense CO2-utslippene. På den måten kan SV få muligheten til å «selge» det samlede Kårstø-prosjektet som mer miljøvennlig enn opprinnelig forutsatt. (ANB)

Artikkeltags