Samer og kvener skal høres

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

Da finnmarksloven ble utredet, følte kvenene og samene seg satt på sidelinjen. En ny veileder skal sikre at staten tar hensyn til dem og andre minoriteter i slike tilfeller.

DEL

Veilederen har allerede vært ute på høring. Den skal sørge for at staten i større grad skal være klar over konsekvensene som egne vedtak får for minoriteter.

– Veilederen kan hjelpe til med å unngå slike feil som ble gjort da finnmarksloven ble utredet, sier forbundsleder Helge Huru i Norske kveners forbund til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Verken under utredningen eller utformingen av finnmarksloven ble kvenske interesser hørt, ifølge Huru. Også Sametinget sier de ble satt på sidelinjen da loven ble utredet.

– Justiskomiteen inkluderte oss i arbeidet på en utmerket måte i fjor, men vi burde vært med fra et mye tidligere tidspunkt, sier president Aili Keskitalo i Sametinget.

På høy tid

Både Sametinget og Norske kveners forbund mener det er på høy tid at en slik veileder kommer. Veilederen utdyper en instruks som har eksistert siden 2000.

– Instruksen har så langt ikke hatt noen positiv effekt for kvenske interesser. Dette kan skyldes mangler ved instruksen som nå skal utbedres. Men det kan også dreie seg om mangel på vilje til å bruke instruksen, sier Huru.

På Sametinget påpekes det at de ikke ble invitert med for å utrede veilederen.

– Det er ironisk at vi ikke ble bedt med i prosjektgruppen for veilederen – det viser at det er et reelt problem. Man blir litt forundret over at folk tenker at vi ikke har noe å bidra med, sier Keskitalo.

Hun mener veilederen burde vært på plass allerede i 1990 da Norge signerte ILO-konvensjonen om urbefolkning.

Krever bedre statistikk

Både kvenene og samene etterlyser bedre statistikk.

– Hvis myndighetene vil ta mer hensyn til konsekvensene deres vedtak får for oss, må det skaffes til veie bedre statistikk. I dag finnes det ingen individbasert statistikk på samer, sier Keskitalo.

I Norge er det rundt 40.000 samer, ifølge Statistisk sentralbyrå. En stortingsmelding fra 2001 anslår at mellom 10.000 og 15.000 personer betrakter seg som kvener eller personer av kvensk/finsk ætt, men annen statistikk viser at det er flere.

Eksempler på nasjonale minoriteter i Norge er kvener, jøder, rom (sigøynere), romanifolket/taterne og skogfinner. Det er disse gruppene, i tillegg til samer og folk med innvandrerbakgrunn, som berøres av veilederen.

Ifølge utkastet til veilederen er det 365.000 personer med innvandrerbakgrunn i Norge. Men innvandrerbefolkningen er ingen enhetlig gruppe og har ikke folkerettslig krav på å bli hørt på samme måte som nasjonale minoriteter og samer. (ANB)

Artikkeltags