– Klart kvinner må bidra

Birol Ciplak (t.v.) og Samy Galal kom begge til Norge på 80-tallet. De føler større tilhørighet til Norge enn sine hjemland, henholdsvis Tyrkia og Egypt, og hegner om verdier som demokrati, ytringsfrihet og likestilling.

Birol Ciplak (t.v.) og Samy Galal kom begge til Norge på 80-tallet. De føler større tilhørighet til Norge enn sine hjemland, henholdsvis Tyrkia og Egypt, og hegner om verdier som demokrati, ytringsfrihet og likestilling. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Ingen stor forskjell på innvandrere og resten av befolkningen i synet på ytringsfrihet og likestilling.

DEL

(Dagsavisen)  Det viser en ny undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå (SSB). 

– Selvsagt! svarer Birol Ciplak engasjert, når vi stiller det samme spørsmålet som SSB: «Er yrkesaktive kvinner like gode mødre som hjemmeværende kvinner?»

– Samfunnet tåler ikke noe annet. Klart kvinner må bidra, og de må få vise seg fram. Det er bare tull at menn ikke kan vaske, det handler bare om stolthet og ære. Vi lever ikke på 1930-tallet, fortsetter Ciplak, sittende på sin stamkafé i Oslo sentrum.

Han kom til Norge fra Tyrkia på 80-tallet, og anser likestilling og demokrati som grunnsteiner i ethvert sunt samfunn. Han er dermed på linje med flertallet blant førstegenerasjons innvandrere i Norge.

66 prosent av disse mener at en yrkesaktiv mor kan ha et like nært og godt forhold til sine barn som en mor som ikke jobber. I resten av befolkningen svarer 68 prosent det samme.

Undersøkelsen bidrar til myteknusing: «Gamle» og «nye» nordmenns verdier er likere enn mange synes å tro.

– Helt naturlig

– Når to unge mennesker skal leve sammen, må begge jobbe for at de skal klare seg. Det er naturlig. Det handler mest om barna, som trenger både far og mor. Du ser tydelig forskjell på menn som bare har hatt nærhet til mor, sier Samy Galal, også ankommet på 80-tallet, fra Egypt.

I oppdragelsen av fire barn har han trillet barnevogn, skiftet bleier og tatt pappapraten om åpenhet og verdier.

– Foreldre må være med i tida og involvere seg i barna på riktig måte, fortelle dem at de ikke må stenge seg ute, men åpne seg for samfunnet, fortsetter han.

Å publisere Muhammed-bilder skaper bare hat, vold og problemer, det løser ingenting.

Birol Ciplak, kom til Norge fra Tyrkia på 1980-tallet

Likevel, både Ciplak og Galal kan forstå at mange innvandrere får «kjønnsrollesjokk» i starten, om de kommer fra land der jenter viser lite annet enn øynene.

– På gata går det jenter forbi i korte shortser. Vi ser på dem med øyne som er sultne. De norske mennene ser ikke på dem engang! sier Ciplak, og smiler lurt.

Neste generasjon

SSBs undersøkelse har ikke tatt med dem som er født i Norge med innvandrerforeldre.

Men forsker ved Institutt for samfunnsforskning, Marjan Nadim, har tidligere studert norsk-pakistanske døtre som har vokst opp med hjemmeværende mor i kjønnstradisjonelle hjem.

– Det som overrasket meg mest var at det ikke var noe spørsmål om de skulle jobbe, men hvordan de skulle kombinere arbeid med det å være mor. Det kunne handle om å jobbe redusert en periode og utsette barnehagestart, men det var ikke et tema å la være å jobbe for å bare være mor, sier Nadim til Dagsavisen.

– Vi hører gjerne mest om skillet mellom hvordan de med innvandrerbakgrunn og resten av befolkningen ser på kjønnsroller, men egentlig så er den mest interessante endringen fra verdiene de har vokst opp med, legger ISF-forskeren til.

Takknemlighet gir tillit

Innvandrere har også høyere eller like høy tillit til systemet, rettsvesenet og politiet, ifølge undersøkelsen. På en skala fra 1 til 10 rangerer innvandrere sin tillit til det politiske systemet på 6,6, mot 6,1 blant majoritetsbefolkningen. Aller høyest tillit har eritreere, afghanere og somaliere.

Ciplak og Galal er ikke overrasket.

– Når du kommer fra krig og fattigdom, så griper du den første stangen som redder deg ut. Du takker for det du får, for at du kan gå fritt rundt og være trygg. Da liker du det nye landet bedre, enten du har kommet til Norge eller Canada, sier Birol Ciplak.

De fleste innvandrergruppene i SSBs undersøkelse oppgir å ha en litt sterkere tilhørighet til Norge enn opprinnelseslandet. Det kjenner Ciplak og Galal seg igjen i.

De betaler gladelig skatt, stemmer ved valg og er opptatt av politikk. Skal tilliten bli enda høyere, må også innvandrere bli mer synlige i politikken, mener de.

Ytringsfrihetens grenser

Respondentene i undersøkelsen ble også spurt hvor viktig det er å bo i et land med demokratisk styresett. Her rangerer den øvrige befolkningen høyere enn innvandrere, 9,2 mot 8,9 på skalaen fra 1 til 10. Det er polakkene som legger minst vekt på demokrati (8,4), mens eritreere rangerer det høyt (9,7).

Uten demokrati stopper alt, mener Galal og Ciplak.

– Kaoset i Midtøsten nå er konsekvensen av at det har vært udemokratisk helt siden 50-tallet. Demokrati skaper vekst, bedre miljø, bedre ... alt! sier Galal engasjert.

Ciplak peker på at hjemlandet Tyrkia lider under et demokratisk underskudd, der mengder av journalister er fengslet for å ha skrevet nødvendige, regimekritiske saker.

Likevel, det må finnes noen grenser for ytringsfriheten, mener begge.

– Når det handler om religion, må man være litt sensitiv. Å publisere Muhammed-bilder skaper bare hat, vold og problemer, det løser ingenting. Det er mange fanatikere der ute, sier Ciplak.

Synet reflekteres i undersøkelsen: Det er noe lavere aksept for hån av religion blant førstegenerasjons innvandrere enn i majoritetsbefolkningen. Samtidig er andelen som vil begrense ytringsfriheten for å unngå mobbing og trakassering, høyere blant innvandrerne. Men generelt sett har begge grupper et likt nivå av toleranse for rasisme, hån og trakassering i ytringsfrihetens navn. (ANB)

Fakta om undersøkelsen:

  • Innvandrere fra 12 land er intervjuet om en rekke forhold om levekår, holdninger og verdier, boforhold, helse og økonomi.
  • Utvalget består av innvandrere i alderen 16–74 år med minst to års botid i Norge, med bakgrunn fra Polen, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Tyrkia, Irak, Iran, Afghanistan, Pakistan, Sri Lanka, Vietnam, Eritrea og Somalia.

Artikkeltags