Vraker beredskapsteam mot mobbing i skolen

Ap er skuffet over å få stortingsflertallet mot seg med forslaget om et beredskapsteam mot mobbing i samtlige norske kommuner.

Ap er skuffet over å få stortingsflertallet mot seg med forslaget om et beredskapsteam mot mobbing i samtlige norske kommuner. Foto:

Aps krav om nok et mobbetiltak i alle kommuner møter motbør hos de borgerlige partiene.

DEL

– Vi sier ikke nei til et beredskapsteam mot mobbing, men hvis vi pålegger alle kommunene å ta i bruk en nasjonal modell, vil det være en rigid og lite fleksibel løsning. Vi må ikke gjøre det beste til det godes fiende, sier stortingsrepresentant Kent Gudmundsen (H) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Sterkere innsats

Ap fikk det borgerlige flertallet med Høyre, Frp, Venstre og KrF mot seg da partiets mobbeforslag ble behandlet i Stortinget torsdag. Hensikten med Aps tiltak er å gripe raskt inn mot mobbing i skolen.

– Mange tusen barn mobbes jevnlig. Det er uholdbart, og vi trenger derfor enda sterkere innsats, særlig for å styrke kommunenes arbeid med å gi hjelp til elever, foreldre og skoler som opplever alvorlige mobbesaker, sier stortingsrepresentant Martin Henriksen (Ap).

Ordningen med et beredskapsteam har vært et pilotprosjekt i regi av Foreldreutvalget i grunnskolen (FUG) og Kommunenes Sentralforbund (KS). Erfaringene fra 23 kommuner og én fylkeskommune er både gode og lærerike.

– Ordningen kan være et godt virkemiddel i noen kommuner. Det viser også pilotprosjektet. Men å pålegge alle å ha det tar ikke høyde for de lokale forholdene, mener Gudmundsen.

– Jeg forstår ikke hva regjeringspartiene venter på. Forsøkene med beredskapsteam mot mobbing har vært veldig vellykket. Her har vi altså en mulighet til å stoppe mobbing ute på skolene som fungerer godt og som kan settes i gang raskt, sier Henriksen.

Saken fortsetter under bildet.

Ap og Martin Henriksen fikk det borgerlige flertallet med Høyre, Frp, Venstre og KrF mot seg da partiets mobbeforslag ble behandlet i Stortinget.

Ap og Martin Henriksen fikk det borgerlige flertallet med Høyre, Frp, Venstre og KrF mot seg da partiets mobbeforslag ble behandlet i Stortinget. Foto:

Mange tusen barn mobbes jevnlig. Det er uholdbart, og vi trenger derfor enda sterkere innsats.

Martin Henriksen, stortingsrepresentant (Ap)

Skal være trygge

I januar viste Elevundersøkelsen fra 2017 at 50.000 elever opplever mobbing jevnlig.

– Vi vil at barn og foreldre skal være trygge på at de får hjelpen de trenger når et barn utsettes for mobbing, også når skolens innsats alene ikke strekker til. Derfor vil vi bruke fagfolkene kommunene allerede har, og la dem jobbe sammen i team til de har løst mobbesituasjonen, sier Henriksen.

Kommunene i pilotprosjektet har organisert sine beredskapsteam på ulike måter avhengig av de lokale forholdene. Ordningen legger opp til at alle kommunene skal ha et slikt team, men at det er kommunene selv som best er i stand til å avgjøre hvordan de skal settes sammen.

  • Les også om mobbesaker i skolen: – Det gjøres ikke nok

Handler på forhånd

Ifølge Høyre-politikeren har regjeringen mer enn doblet satsingen på antimobbetiltak. 50 millioner kroner er satt av til kompetanseløft, og skolene har blant annet fått det som kalles en aktivitetsplikt.

Det innebærer at alle som jobber på skolen, også skal følge med, varsle og gripe inn overfor mobbing. Skolen har plikt til å følge opp saken straks. Elever og foreldre kan klage direkte til Fylkesmannen hvis de mener skolene ikke gjør nok.

Ved utgangen av 2017 hadde Fylkesmannen ferdigbehandlet 355 av 535 klager. I de 124 sakene som dreide seg om skolene hadde oppfylt aktivitetsplikten, fant fylkesmennene at de i tre av fire tilfeller ikke hadde gjort nok.

– I sum gir disse tiltakene et bedre skolemiljø og viser at kommunene handler mer på forhånd. For å ta solide grep mot mobbing, må skolelederne ha kunnskap og det verktøyet de trenger, sier Gudmundsen. (ANB)

Artikkeltags