Folk flest har fått dårligere råd

Andelen personer i husholdninger med årlig lavinntekt har økt for hvert år siden 2010.

Andelen personer i husholdninger med årlig lavinntekt har økt for hvert år siden 2010. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Blant gruppene med størst nedgang i inntektene er barnefamiliene.

DEL

Alle husholdningstyper her i landet opplevde en kraftig realinntektsnedgang i 2016. Blant gruppene med størst nedgang i inntektene er barnefamiliene.

Forklaringen er sterk prisvekst og svak nominell økning i lønn og pensjoner. For alle husholdninger var medianinntekt etter skatt 497.600 kroner i 2016. Målt i faste priser var dette 2,2 prosent eller 11.000 kroner lavere enn året før, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Nivået på medianinntekten til husholdningene i 2016 er dermed tilbake på om lag samme nivå som i 2013.

Størst nedgang i inntektene opplevde barnefamiliene. Blant par med barn, der yngste barn var i alderen 0–6 år, var medianinntekt etter skatt på 743.600 kroner i 2016. Omregnet i faste priser var dette nesten 19.000 kroner, eller 2,4 prosent, mindre enn året før.

Andelen personer med lave husholdningsinntekter økte noe også i 2016. Ut ifra EUs målemetode hadde 11,0 prosent av befolkningen i 2016 en inntekt etter skatt per forbruksenhet som var lavere enn 60 prosent av medianinntekten i befolkningen. Tilsvarende andel var 10,9 prosent i 2015.

Andelen personer i husholdninger med årlig lavinntekt har økt for hvert år siden 2010. Husholdningenes beregnede nettoformue – summen av finansformue og realkapital fratrukket gjeld – var på 5.978 milliarder kroner i 2016, en nominell økning på 9,7 prosent fra året før.

Fordelingen av husholdningenes nettoformue er imidlertid skjevt fordelt. I 2016 disponerte den tidelen med høyest nettoformue hele 50,7 prosent av all nettoformue, mot 50,6 prosent i 2015. Samtidig økte andelen husholdninger som eier primærbolig fra 68,5 prosent i 2015 til 69 prosent i 2016. (ANB-NTB)

Artikkeltags