Krever ID-merking av katter

Teila har ingen hale. Trolig har den blitt klippet av mens den var hjemløs. Nå er hun omplassert av Dyrebeskyttelsen.

Teila har ingen hale. Trolig har den blitt klippet av mens den var hjemløs. Nå er hun omplassert av Dyrebeskyttelsen. Foto:

Av

– For dyrt, sier Mattilsynet om kravet fra Veterinærforeningen og en samlet dyrevernsbevegelse.

DEL

(Dagsavisen)  Sommeren er høysesong for forlatte og bortkomne dyr. Katter på avveie skaper store problemer for veterinærer og Dyrebeskyttelsen Norge. Nå krever de, sammen med Norsk Huskattforening og NOAH, at det tas grep for å takle problemet.

– Lovpålagt ID-merking er noe vi anbefaler myndighetene på det sterkeste å innføre. Det er helt essensielt. Dersom dyrene er merket, kan vi umiddelbart finne fram til eieren og sikre at de blir gjenforent med dyret, sier Torill Moseng, president i Den Norske Veterinærforeningen.

– Det er klart det er fortvilende for veterinærer å ikke finne eieren og potensielt måtte avlive skadde dyr som kunne blitt reddet, men man har ikke som privatpraktiserende veterinær mulighet til å ta vare på alle katter mens man venter på at en eventuell eier skal dukke opp, fortsetter Moseng.

– Frivillighet holder ikke når det kommer til ID-merking, vi trenger et påbud, mener Siri Martinsen, veterinær og leder i NOAH.

I skrivende stund er det etterlyst 1.397 katter, mens 702 katter er funnet uten at eieren har meldt seg, viser tall fra nettsiden Dyrebar.no, som spesialiserer seg på savnede dyr.

– God, men liten effekt

Mattilsynet mener på sin side at ID-merking av katter bør være frivillig.

– Et påbud innebærer høye kostnader, mye administrasjon og er nærmest umulig å følge opp med tilsyn. Vi ønsker å bruke ressursene våre på andre tiltak som er mer rettet mot dyrevelferd, sier Anne Marie Jahr, seksjonssjef for dyrehelse i Mattilsynet.

I 2009 var et forslag om lovpålagt ID-merking av katter ute på høring. Forslaget fikk positive tilbakemeldinger, men etter anbefaling fra Mattilsynet besluttet Landbruks- og matdepartementet ikke å innføre forskriften. Jahr kan ikke se at Mattilsynet den gang gjorde et kostnadsanslag over hva et eventuelt påbud ville kostet.

Mattilsynet løper fra ansvaret og skyver det over på oss. På lengre sikt vil ID-merking kunne spare penger.

Monica Dahlback, leder i Dyrebeskyttelsen Norge

– ID-merking er et godt tiltak, men vil ikke alene ha stor effekt på antallet hjemløse katter, skrev Mattilsynet i sin anbefaling til Landbruks- og matdepartementet den gang.

– Det er vi selvfølgelig dypt uenige i, sier Moseng i Veterinærforeningen.

Bruker 16 mill i året

Dyrebeskyttelsen reddet i fjor 6.000 dyr fra «fra vanskjøtsel, mishandling eller hjemløshet». Om lag 90 prosent av disse dyrene var katter, alle sammen ble ID-merket av Dyrebeskyttelsen. Lokalforeningene deres brukte til sammen 16 millioner kroner på å redde dyr, ti av disse gikk til veterinærkostnader alene.

– Dersom dyrene er ID-merket, vil veterinærkostnadene være eiernes ansvar. Da er det klart at vi vil kunne bruke færre ressurser på dette, og få flere dyr gjennom systemet. Disse pengene kan vi benytte til å minske koloniene av hjemløse katter, mener Monica Dahlback, leder i Dyrebeskyttelsen Norge.

Hun opplyser at Dyrebeskyttelsen per dags dato ikke har mulighet til å ta imot alle kattene de får henvendelser om.

Saken fortsetter under bildet.

Torill Moseng er president i Den Norske Veterinærforeningen.

Torill Moseng er president i Den Norske Veterinærforeningen. Foto:

Dyrebeskyttelsen i Oslo og Akershus anslår at så mye som 100.000 katter i Norge kan være hjemløse. Og de tror at tallet stiger.

– Vi kunne tenke oss et lovpåbud om merking av alle kjæledyr, men det er kattene som er det største problemet nå, sier Dahlback.

Hun tror et samarbeid med veterinærene vil gjøre det relativt enkelt å følge opp et påbud.

– De aller fleste tar med seg dyret sitt til veterinæren på et tidspunkt. Dersom veterinæren oppdager at et dyr ikke er merket, vil de kunne påpeke at de er påbudt og ID-merke dyret, sier Dahlback, som mener Mattilsynet er for passive.

– Mattilsynet løper fra ansvaret og skyver det over på oss. På lengre sikt vil ID-merking kunne spare penger, sier hun.

Det benekter Jahr.

– Vi skyver ikke ansvaret over på Dyrebeskyttelsen. Hver enkelt dyreeier har ansvar for at kattene deres ikke forsvinner og formerer seg, sier Jahr.

Holdningsendringer

Hun har heller ingen tro på at oppfølging fra veterinæren vil få flere til å ID-merke kattene sine.

– Hvis en katteeier nekter å merke katten sin når han er hos veterinæren, hva skal veterinæren da gjøre? I verste fall kan det resultere i at eieren ikke tar med den syke eller skadde katten sin til veterinæren, sier Jahr.

Ifølge Dahlback er ikke bare ID-merking, men også holdningsendringer hos katteeiere, en viktig del av løsningen på problemet.

– Et påbud vil kunne tvinge potensielle eiere til å tenke gjennom beslutningen sin. Det er altfor mange som tar for lett på å bli katteeier. Vi vil nok ikke få 100 prosent dekning, men det vil gjøre det enklere å finne fram til fortvilte eiere til katter som har gått seg bort, og som i realiteten ikke er hjemløse, mener Dahlback.

Til katteeiere har Dahlback tre råd: – ID-merke, kastrere og vaksinere. Og skal du skaffe katt er det selvfølgelig best om du adopterer den fra oss, eller andre som omplasserer dyr. (ANB)

Artikkeltags