Må de unge betale for oljefesten?

 – Det kan godt hende at det er urettferdig, men verden er jo urettferdig, er den ikke det? Vi kom mer ikke noe vei ved å klage over det, sier Henrik Langsether Rainuzzo.

– Det kan godt hende at det er urettferdig, men verden er jo urettferdig, er den ikke det? Vi kom mer ikke noe vei ved å klage over det, sier Henrik Langsether Rainuzzo. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

– Dagens unge risikerer et dårligere velferdstilbud enn foreldrene, sier forsker.

DEL

(Dagsavisen)  – Jeg vil vel ikke si at jeg er bekymret, sier Henrik Langsether Rainuzzo (23) fra Oslo om de framtidige utsiktene for velferdsstaten Norge.

Han kommer fra en gammel kommunistfamilie, men de skarpeste politiske kantene har han slipt av under økonomistudiet ved Universitetet i Bergen.

Rainuzzo håper at velferdsnivået vil se ganske likt ut som i dag når han blir pensjonist. Men det er slett ikke sikkert.

– Bruker opp velferden

For 2017 er det beregnet at statsbudsjettets oljepengebruk vil være 60 prosent høyere enn i 2013. Det viser tall fra finansdepartementet om det strukturelle, oljekorrigert budsjettunderskuddet. Så hva betyr det for Rainuzzo?

– Desto større budsjettunderskudd som i dag må dekkes av oljepenger, desto mer hold er det i påstanden om at politikerne bruker opp velferden til Rainuzzos generasjon, mener Mi Ah Schøyen, forsker ved velferdsforskningsinstituttet NOVA.

Regjeringen advarer mot at Norges utgifter vil kunne overstige inntektene i 2030. Årsak: lavere olje- og fondsinntekter, flere eldre og lavere produktivitetsvekst.

Det er ikke bærekraftig å doble forbruket vårt når planeten vår holder på å brenne opp.

Ebba Boye , leder i Rethinking Economics Norge

Det kommer fram av perspektivmeldingen regjeringen la fram i mars i år.

– I dag må ti yrkesaktive bære utgiftene til 2,3 eldre, i 2060 vil antallet eldre ha økt til 4, forklarer NOVA-forskeren.

Regjeringens strategi er mer effektiv offentlig pengebruk. I tillegg skal flere i jobb, og de som jobber, skal jobbe mer. I perspektivmeldingen viser regjeringen til at de vil vurdere trygdeordningene slik at det blir mer lønnsomt å jobbe.

Schøyen tror at dagens unge må ta til takke med et litt dårligere tilbud enn foreldrene, og tror spesielt den kostbare sykelønnsordningen står i fare i framtida.

Regjeringen har fredet ordningen i inneværende periode, men Høyre har vedtatt å sette ned et utvalg som skal vurdere ordningen.

– Trenger ikke jobbe mer

Tross alt er Norge bedre rustet enn de fleste andre land for å takle framtidens utfordringer. Nettopp derfor har Norge råd til å tenke annerledes om løsningene, mener leder i Rethinking Economics Norge, Ebba Boye (31).

– Politikerne tenker innenfor boksen, sier lederen i det politisk uavhengige nettverket, som jobber for et større mangfold av teorier i økonomifaget.

I perspektivmeldingen legges det til grunn at norske husholdninger fram mot 2060 skal doble kjøpekraften, pengene vi har igjen å rutte med etter at skatt og prisstigning er trukket fra.

Dette mener Boye er en uholdbar løsning på problemet.

– Det er ikke bærekraftig å doble forbruket vårt når planeten vår holder på å brenne opp. Fordelen med fritid framfor økt kjøpekraft er jo at vi forbruker mindre, fortsetter hun.

Boye mener regjeringen må finne en mer bærekraftig måte å takle underskuddet på.

Regjeringen på sin side er svært skeptisk til mindre forbruk, fordi fritid ikke kan beskattes.

«Mer fritid gir mindre skatteinntekter og mindre fellesgoder til alle.», skriver de i perspektivmeldingen.

Må betale mer skatt

Økt skatt er en annen mulighet for å gi staten flere inntekter.

I 2014 betalte norske husholdninger i snitt 37 prosent av sine inntekter i inntekts- og formuesskatt. Dersom velferdsnivået og kjøpekraften skal opprettholdes, må husholdningene betale 45 prosent i 2060, om vi opprettholder det samme antallet arbeidstimer som i dag. Det viser en utregning Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjort for NRK.

Øker vi arbeidsinnsatsen, må skattenivået kun opp til 40 prosent. Skal vi derimot ha mer fritid, vil 50 prosent av husholdningens inntekter måtte gå til skatt.

Regjeringen har ikke økt skattene de siste fire årene, men derimot senket dem med 21 milliarder kroner. Et viktig grep for å skape økonomisk vekst, mener regjering.

Men økonomistudenten Rainuzzo er ikke begeistret for skattelette som verktøy for økonomisk stimulering.

– Det er litt tåpelig å senke skattene til de rikeste når man vet at man har en eldrebølge på vei. Multinasjonale selskaper som Facebook og Google betaler jo nesten ingenting, mener han.

Rainuzzo er forberedt på å jobbe lenger enn foreldrene. Han synes likevel det er litt urettferdig at han ender opp med å betale regningen for deres fest.

– Men verden er jo urettferdig, er den ikke det? Vi kommer ingen vei ved å klage over det, sier han. (ANB)

Artikkeltags