Drapstruet filmskaper foreslått til Nobelprisen

Av
Artikkelen er over 12 år gammel

Da den nederlandske filmskaperen Theo van Gogh ble drept, ble samtidig medhjelperen Ayaan Hirsi Ali truet på livet. Nå vil Frps stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde gi henne Nobels fredspris.

DEL

Drapstrusselen mot den somaliske flyktningen som ble parlamentsmedlem i Nederland var festet på liket til van Gogh.

Drapet på van Gogh, som sto bak den svært kontroversielle filmen «Submission» (undertrykkelse), rystet Europa i november 2004. Ayaan Hirsi Ali skrev manus til denne filmen.

– Jeg kan ikke tenke meg en bedre kandidat til fredsprisen enn henne. Hun kjemper for likeverd, likestilling, ytringsfrihet og religionsfrihet - med livet som innsats, sier Tybring-Gjedde til Dagsavisen. Han er valgt inn på Stortinget for Frp i Oslo.

Beskyttet

Tybring-Gjedde benytter seg dermed av sin rett som parlamentsmedlem til å lansere kandidater til prisen. Fristen for å foreslå kandidater for årets pris går ut 1. februar, men det er sjelden at forslagsstillerne går ut offentlig med sine kandidater. Normalt får Nobelkomiteen inn rundt 140 forslag hvert år.

– Hun er en fantastisk kvinne, som på grunn av sitt mot lever med politibeskyttelse selv når hun er inne i det nederlandske parlamentet. Likevel ønsker hun å lage en oppfølger av filmen som satte søkelyset på kvinneundertrykkelsen som finner sted i islams navn, sier Tybring-Gjedde.

Tvangsekteskap

Hirsi Ali fikk for øvrig en pris av den norske organisasjonen Human Rights Service i 2004.

Hennes historie er utrolig: Hun ble født i Somalia for 35 år siden, og flyktet sammen med resten av familien til Kenya da hun var seks. Da hun var 20, ønsket familien å gifte henne bort til en bekjent i Canada. Men Hirsi Ali hoppet av flyet under en mellomlanding i Tyskland, tok et tog til Amsterdam og har bodd der siden. Først lærte hun seg nederlandsk, deretter studerte hun - og til slutt endte hun opp i politikken. I dag er hun folkevalgt i den nederlandske nasjonalforsamlingen.

– Prøver du nå å slå politisk mynt på Hirsi Alis posisjon som en kjent islam-kritisk innvandrerkvinne?

– Nei. Alle som er opptatt av frihet bør støtte og slåss for de verdiene hun står for. Mange snakker om menneskerettigheter, men få våger virkelig å gjøre noe, slik hun har gjort. Det ville derfor være et svært viktig signal fra nobelkomiteen dersom man ga henne prisen, sier stortingsrepresentanten, som innser at en pris til en så framtredende islam-kritiker vil være kontroversiell.

– Ja, men etter min mening har vi hatt mange «ufarlige» fredspriser de siste årene. Dette ville derimot vært et modig valg av komiteen, sier Tybring-Gjedde. (ANB)

Artikkeltags