Fredsavtale etter 50 år med krig

President og fredsprisvinner Juan Manuel Santos (t.v.) og FARC-lederen Timoleón Jiménez, hvis egentlige navn er Rodrigo Londoño Echeverri, tar hverandre i hånden etter at den nye utgaven av fredsavtalen ble undertegnet i Bogota 24. november.

President og fredsprisvinner Juan Manuel Santos (t.v.) og FARC-lederen Timoleón Jiménez, hvis egentlige navn er Rodrigo Londoño Echeverri, tar hverandre i hånden etter at den nye utgaven av fredsavtalen ble undertegnet i Bogota 24. november. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Etter over 50 år med krig greide Colombias regjering og FARC-geriljaen å bli enige om en fredsavtale.

DEL

Krigen i Colombia startet i 1964 da den venstreorienterte FARC-geriljaen grep til våpen for å kjempe mot rike jordeiere og regjeringen i Bogota.

Siden ble det gjort en rekke forsøk på å forhandle fram en fredsløsning, men gang på gang endte det i sammenbrudd og nye voldshandlinger.

I år har imidlertid en fire år lang fredsprosess munnet ut i en omfattende og detaljert fredsavtale som både partene i Colombia, verdenssamfunnet og eksperter mener gir et godt grunnlag for å skape reell fred i det latinamerikanske landet.

Et flertall av velgerne i Colombia sa nei til den første versjonen av avtalen i en folkeavstemning i oktober. Mange av dem mente FARC-medlemmene ville slippe for billig unna.

En modifisert utgave av avtalen ble forhandlet fram, men president Juan Manuel Santos tok ikke sjansen på en ny folkeavstemning. I stedet ble avtalen godkjent av nasjonalforsamlingen en drøy uke før Santos lørdag mottar Nobels fredspris i Oslo.

Startet i Hurdal

Norske og cubanske diplomater har vært tilretteleggere i fredsprosessen, som begynte på Hurdalsjøen Hotell en kjølig oktoberdag i 2012. UDs spesialutsending Dag Nylander er blant dem som de siste årene har jobbet intenst for å få partene til å bevege seg fra fiendskap til en felles løsning på konflikten.

– Dette er håpets øyeblikk, sa lederen for den colombianske regjeringens delegasjon, Humberto de la Calle, da de etter to døgn i Hurdal fortalte verden at det skulle forhandles om fred.

Tilhengere av fredsavtalen i Colombia under en demonstrasjon i hovedstaden Bogota 15. november.

Tilhengere av fredsavtalen i Colombia under en demonstrasjon i hovedstaden Bogota 15. november. Foto:

Men det var først i fjor at prosessen hadde kommet såpass langt at Santos og geriljalederen Timoleon «Timochenko» Jimenez gikk med på å møtes for første gang ansikt til ansikt.

Møtet fant sted i Havanna på Cuba, der forhandlingene har foregått de siste årene. Målet har vært å få slutt på Latin-Amerikas lengste og blodigste borgerkrig.

Avvæpning

Borgerkrigen har kostet 220.000 mennesker livet, nærmere 180.000 av dem sivile, og over sju millioner mennesker er fordrevet fra sine hjem.

FARC hadde på det meste nærmere 20.000 menn og kvinner under våpen og var med det Latin-Amerikas største geriljagruppe. Nå anslås det at antall medlemmer er knapt 8.000. En viktig del av avtalen er at alle disse skal avvæpnes og at FARC-geriljaen skal endres til et politisk parti.

Hurdalsjøen Hotell, hvor fredssamtalene mellom partene i Colombia begynte i 2012.

Hurdalsjøen Hotell, hvor fredssamtalene mellom partene i Colombia begynte i 2012. Foto:

Regjeringshærens nære bånd til høyreekstreme militsgrupper og dødsskvadroner, og FARCs sentrale rolle i produksjon og smugling av kokain, har bidratt til å komplisere konflikten og fredsarbeidet.

Omstridt samfunnsstraff

Tross vanskelighetene er partene kommet fram til avtaler som åpner for jordreformer, samarbeid i kampen mot narkotika og rydding av miner i ett av verdens mest minelagte land.

De er også blitt enige om å opprette spesialdomstoler som skal dømme krigsforbrytere på begge sider, og en erstatningsordning for krigens ofre.

Likevel vil det trolig ta lang tid å skape reell fred og forsoning. Utfordringene underveis vil bli mange og store.

Opposisjonen i Colombias nasjonalforsamling er misfornøyd med at FARC-medlemmer som har begått krigsforbrytelser, ikke må i fengsel. I stedet skal de dømmes til samfunnsstraff som må sones i bestemte, avgrensede områder.

Siden nye lover må vedtas når fredsavtalen skal gjennomføres, kan opposisjonen få nye muligheter til å forsinke Colombias omstridte vei mot fred. (ANB-NTB)

Fakta om sentrale datoer i borgerkrigen i Colombia:

  • 27. mai 1964: Opprørskommandanten Manuel Marulanda Velez og andre opprørere unnslipper en regjeringsoffensiv mot kommunistiske opprørere i Colombia og danner senere FARC.
  • 28. mars 1984: President Belisario Betancur inngår våpenhvile med FARC og innleder fredsforhandlinger. Fredsforhandlingene brytes i 1987 etter at en FARC-vennlig presidentkandidat blir drept av paramilitære. Nye fredsinitiativ i 1992 og 2002 bryter også sammen.
  • 30. august 1996: FARC tar 60 regjeringssoldater som gisler etter et angrep på en militærbase sør i landet. Dette blir begynnelsen på gruppens bruk av gisseltaking som strategi.
  • Juni 2000: President Andres Pastrana iverksetter sammen med USA en felles strategi mot narkotikaproduksjon – «Plan Colombia». Planen utvides til å omfatte militæroperasjoner rettet mot geriljaen. Amerikanske myndigheter bruker 8 milliarder dollar på strategien.
  • Februar 2002: FARC bortfører politikeren Ingrid Betancourt, som også er fransk statsborger. Hun blir befridd av det militære i 2008.
  • 4. november 2011: FARC-kommandant Alfonso Cano blir drept av hæren, Timoleon Jimenez blir ny militærleder.
  • * 4. oktober 2012: President Juan Manuel Santos innleder den siste runden med fredsforhandlinger.
  • 22. juni 2016: Partene blir enige om en permanent våpenhvile. Forhandlingene om en fredsavtale innledes 20. juli.
  • 24. august: Partene kunngjør at de er enige om en fredsavtale, som skal signeres i september.
  • 28. august: FARC-geriljaen kommer med den formelle ordren om en endelig våpenhvile som skal gjelde fra midnatt samme dag.
  • 26. september: Fredsavtalen undertegnes i Cartagena.
  • 2. oktober: Det holdes folkeavstemning om fredsavtalen, som avvises av et flertall av velgerne.
  • 12. november: Regjeringen og FARC erklærer at de er enige om en modifisert utgave av fredsavtalen.
  • 24. november: Den nye fredsavtalen undertegnes.
  • 10. desember: President Santos mottar Nobels fredspris i Oslo. (ANB-NTB)

Fakta om Juan Manuel Santos:

  • President i Colombia siden 2010.
  • Født 10. august 1951 i hovedstaden Bogota.
  • Tilhører en ledende politisk familie i landet.
  • Utdannet økonom fra USA og Storbritannia.
  • Utenrikshandelsminister 1991-1992, finansminister 2000-2002 og forsvarsminister 2006-2009.
  • Grunnla i 2005 det liberalkonservative U-partiet.
  • Gjenvalgt som president for fire nye år i 2014.
  • Innledet under sin første periode fredsforhandlinger med den venstreorienterte FARC-geriljaen.
  • Partene undertegnet en fredsavtale i Cartagena 26. september, men avtalen ble forkastet av colombianerne i en folkeavstemning 2. oktober.
  • En ny utgave av fredsavtalen ble undertegnet av partene 24. november.
  • Santos mottar Nobels fredspris 10. desember for sin innsats i fredsprosessen.

Artikkeltags