Jens er utålmodig

Jens Stoltenberg mener alarmklokkene har ringt for lenge siden når det gjelder klimaet. Nå vil han ha en ambisiøs avtale på plass.

Jens Stoltenberg mener alarmklokkene har ringt for lenge siden når det gjelder klimaet. Nå vil han ha en ambisiøs avtale på plass. Foto:

Artikkelen er over 9 år gammel

Det er fare for at klimavedtakene på Bali blir mindre ambisiøse enn Norge ønsker, sier Jens Stoltenberg. Statsministeren er frustrert over tidsbruken i forhandlingene.

DEL

Ministrene på Bali-konferansen har nå frist til fredag med å vedta rammer og retningslinjer for en ny internasjonal klimaavtale. De skal ikke lage en ny avtale, bare starte forhandlinger som skal sluttføres innen to år. Men det er stor uenighet om hvor detaljert og ambisiøst forhandlingsmandatet, det såkalte veikartet fra Bali, skal være.

– Det er veldig viktig å få et så ambisiøst utgangspunkt som mulig. Alarmklokkene har ringt for lengst, og det er forsmedelig og frustrerende å bruke så mye tid, sier Stoltenberg, som kom til Bali onsdag kveld.

– Men det er også helt avgjørende å få med alle, særlig USA og andre store utslippsland, på forhandlingene om en ny avtale, legger han til.

Rettesnor

Ifølge FNs klimapanel må industrilandene kutte sine utslipp med 25 til 40 prosent innen 2020 dersom vi skal unngå en global oppvarming på mer enn 2 grader. EU og Norge vil vise til det i vedtaket fra Bali, som rettesnor for hva som bør være ambisjonsnivået i en ny avtale. USA ønsker ingen konkrete tall inn i veikartet og mener det vil foregripe forhandlingene. Japan og Canada er også mot.

– Vi ønsker en ny avtale som både inneholder langsiktige målsettinger om utslippsreduksjoner og nasjonale planer med klare delmål, sa USAs viseutenriksminister Paula Dobriansky i sitt innlegg på konferansen onsdag.

Men USA vil ikke allerede nå å si noe om hvor store utslippskutt som må til, slik EU og Norge ønsker. Målsettingene må dessuten være fleksible og tilpasset nasjonale vilkår, sa Dobriansky.

Teknologi

Det er også uenighet om systemer for overføring av klimavennlig teknologi til utviklingsland og på en rekke andre punkter.

Miljøorganisasjonene frykter at det såkalte veikartet skal bli et tomt skall, det vil si et vedtak om å starte forhandlinger, uten retningslinjer og målsettinger om hva forhandlingene skal resultere i.

Skog og CO2-lagring

Jens Stoltenberg (Ap) skal bare være et snaut døgn på Bali. Han skal blant annet møte Indonesias president Susilo Bambang Yudhoyono, Australias nye statsminister Kevin Rudd og andre regjeringssjefer.

To saker vil stå sentralt i hans samtaler med andre regjeringssjefer: Vern av regnskog og CO2-fangst og lagring.

– Fordi dette er to tiltak som kan gi store reduksjoner i verdens totale CO2-utslipp, tiltak som virkelig monner, sier han.

Sterke appeller

Det manglet ikke på store ord og manende appeller da høynivådelen av klimakonferansen ble åpnet onsdag.

– Verden forlanger et klimagjennombrudd her på Bali, sa FNs generalsekretær Ban Ki-moon.

– Dersom vi forlater Bali uten et slikt gjennombrudd, har vi sviktet både dagens og morgendagens innbyggere på jorda, sa Ban, som karakteriserte kampen mot klimaendringer som «vår generasjons moralske utfordring».

I et videosendt budskap fra Oslo advarte Rajendra Pachauri, leder for FNs klimapanel, mot de potensielt katastrofale følgene av fortsatt vekst i utslippene av klimagasser.

Australias nyvalgte statsminister Kevin Rudd bidro til stemningen med formelt å overlevere Australias ratifikasjon av Kyotoavtalen til FNs generalsekretær. Dermed er USA det eneste store industrilandet som ikke har ratifisert avtalen. (ANB-NTB)

Artikkeltags