Kuppfiasko rammer Tyrkias demokrati

Tilhengere av president Tayyip Erdogan i en demonstrasjon

Tilhengere av president Tayyip Erdogan i en demonstrasjon Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan slo tilbake helgas forsøk på militærkupp.

DEL

KOMMENTARMen det er likevel et høyst ubesvart spørsmål hva slags betydning kuppmakernes mislykkede framstøt vil få for utviklingen av et stadig mer haltende demokrati. Arrestasjonene av tusenvis av dommere, i tillegg til offiserer og soldater, i etterkant av kuppforsøket, lover nødvendigvis ikke godt. Men de gir et beskrivende bilde på spenningsnivået i det tyrkiske samfunnet. Gjentatte terrorhandlinger som følge av kampen mot IS, sviktende turisme og økonomiske tilbakeslag har gitt Tyrkia store utfordringer.

Erdogan har styrt NATO-landet siden 2003, først som statsminister og siden 2014 som landets første folkevalgte president. I valgene har han hatt bred støtte i befolkningen. Men under Erdogans ledelse har samtidig Tyrkia utviklet seg til å bli et samfunn med sterke motsetninger. Ikke minst skyldes det presidentens stadig mer autoritære framferd. Det har den kurdiske minoritetsbefolkningen merket. Politiske motstandere møtes med innskrenkninger. Og myndighetene driver streng kontroll av både tradisjonelle og sosiale medier.

Tyrkia er, sammen med Tyskland med sine 79 millioner innbyggere, det mest folkerike landet i vår verdensdel – selv om store deler av landet strengt tatt ligger i Asia. Foruten å være et yndet reisemål for solhungrige sydenfarere, har Tyrkia viktig betydning som medlemsland i forsvarsalliansen NATO. Hadde kuppmakerne lyktes, ville Norge, USA og resten av NATO plutselig vært nødt til å forholde seg til et militærdiktatur som alliert i kampen mot IS.

En betydelig del av de store flyktningstrømmene til Europa det siste året har kommet gjennom Tyrkia. Det var først da EU fikk i stand en forpliktende avtale med landet om hvordan denne utfordringen skulle håndteres at antallet flyktninger avtok. Det har vi også merket her i Norge. I så måte kan det sies at Erdogan har hatt større betydning for den minkende tilstrømningen av asylsøkere til Norge enn vår egen regjering og innvandringsminister Sylvi Listhaug.

Mange har berettiget frykt for at Erdogan vil bruke situasjonen etter kuppforsøket til å utvide sin egen makt. Kreftene i landets forsvar som ville kuppe seg til makt og innføre militærdiktatur, mislyktes i sitt forsøk. Likevel kan resultatet bli at demokratiets vilkår i landet blir ytterligere svekket, samtidig som de trekkene som gjerne kjennetegner et diktatur blir mer tydelige.

Artikkeltags