Flukten til Europa

Syriske flyktninger på vei inn i Ungarn.

Syriske flyktninger på vei inn i Ungarn. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Flyktninger og immigranter strømmer inn i store mengder til Europa.

DEL

KOMMENTARTrykket er sterkest mot landene som utgjør den europeiske yttergrense i sør og øst. Det grenseløse Europa settes dermed på en sterk prøve. Nå innkalles det heldigvis til krisemøte i EU. I løpet av årets første sju måneder kom det 340.000 flyktninger og immigranter til EUs yttergrenser. Det er nesten en tredobling i forhold til samme periode i fjor. Syriske flyktninger utgjør den største folkevandringen.

– En av Europas store forsømmelser er man ikke makter å skille klart mellom de som har beskyttelsesbehov og de som ikke har det, skriver UDI-direktør Frode Forfang. Han mener det store problemet er at grunnløse asylsøknader i stort antall får lov til å belaste systemet. Europaminister Vidar Helgesen (H) deler langt på vei denne vurderingen.

 Dersom landene i Europa på en klarere måte hadde klart å skille mellom reelle flyktninger og de som «bare» søker hit for å få bedre kår, hadde mye sett annerledes ut. Norge har over flere år hatt en etablert praksis med raskt å luke ut åpenbart grunnløse asylsøknader. I dette spørsmålet har altså resten av Europa noe å lære av Norge. Men vi nordmenn må ikke slå oss selvtilfredse på brystet. Også her hjemme er det et stort forbedringspotensial i flyktning- og asylpolitikken.

Du kan også følge de daglige kommentarene via Twitter

Schengen-avtalen, som trådte i kraft for 20 år siden, styrer regelverket for det som i realiteten er yttergrensen overfor dem som banker på Europas port. 23 EU-land har sammen med Norge, Island og Sveits undertegnet denne avtalen. Storbritannia er blant landene som står utenfor. Schengen-avtalen innebærer frie grensepasseringer innad i Europa. Motstykket er felles kontroll av de ytre grensene. I tillegg sørger den såkalte Dublin-avtalen for at asylsøkere blir sendt tilbake til det første landet som har ansvaret for å behandle søknaden. Begge disse ordningene er nå satt under press. Svaret er ikke å oppheve avtalene, men styrke dem og rette opp svakheter i systemet.

Samtidig må søkelyset rettes mot de kyniske menneskesmuglerne som gir immigrantene falske forhåpninger. Europa må solidarisk stille opp for mennesker som flykter fra krig, tortur, forfølgelse og undertrykkelse. I hovedsak må det skje gjennom hjelp i nærområdene, men også ved å ta imot flyktninger.

Også Norge må ta sin del av utfordringen som strømmen av flyktninger utgjør. Nå må vi bare krysse fingrene for at EU-toppene finner en løsning i løpet av et par uker. Landene i Europa må få til en bedre samordning. «Byrdene» må fordeles broderlig. De landene som stritter imot må tvinges på plass.

Vi nordmenn må ikke slå oss selvtilfredse på brystet.

Artikkeltags