Skatt og vekst

Finansminister Siv Jensen har fått skatterapport som bestilt.

Finansminister Siv Jensen har fått skatterapport som bestilt. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

Kutt i formuesskatten har svært begrenset effekt på investeringsnivået i næringslivet.

DEL

KOMMENTARLavere selskapsskatt gir åtte ganger større utslag.

Det viser en rapport som finansminister Siv Jensen fikk på sitt bord denne uka. En prosents reduksjon i selskapsskatten vil føre til at landets bedrifter investerer for 1,3 milliarder kroner.

– Det er en positiv sammenheng mellom skattereduksjoner og økte investeringer, sier finansminister og Frp-leder Siv Jensen. Hun tar rapporten til inntekt for at regjeringen er på rett kurs. Hun lover ytterligere skattelettelser. Svaret får vi i statsbudsjettet i oktober og i regjeringens varslede skattereform.

Regjeringen har så langt redusert skattene med 12-13 milliarder kroner. Over fire av disse milliardene har gått til redusert formuesskatt, noe som har medført at de rikeste blant oss har fått mest skattelettelser. Dersom de fire milliardene i stedet hadde blitt brukt på å redusere selskapsskatten, ville investeringene i næringslivet økt med seks milliarder kroner. Jensen vil likevel ikke være med på at regjeringen har kuttet i «feil» skatt.

Du kan også følge de daglige kommentarene via Twitter

Formuesskatten er et godt fordelingspolitisk instrument, men den har den store svakheten at den bare rammer norske bedriftseiere. Samtidig er det et faktum at eiendom er relativt lavt beskattet i forhold til annen formue i Norge. En ytterligere reduksjon av formuesskatten vil forsterke denne skjevheten, og en fjerning av skatten vil gi enda flere nullskatteytere.

Finansministeren snakker pent om vekstfremmende skattelettelser. Da bør hun konsentrere seg om de lettelsene som virker best. Fjerningen av arveavgiften var ikke noen innertier i så måte, og formuesskatten var altså lite treffsikker. Skattekutt gir også mindre penger til fellesskapsløsninger.

Det var den rødgrønne regjeringen som forbilledelig startet løpet med redusert selskapsskatt, ved å sette den ned fra 28 til 27 prosent. Bakgrunnen er at våre naboland har senket selskapsskatten betydelig de siste årene. Derfor er det relativt bred politisk enighet om at Norge må følge etter på dette skatteracet. «Problemet» er at også personskattene må følge med ned, for det vil være uheldig med for stor forskjell i disse to skattesatsene.

Dermed koster det flesk for staten å gi skattelettelser på dette feltet. Spørsmålet er om dette «tapet» skal dekkes inn helt eller delvis ved å øke andre skatter og avgifter. Her vil den politiske dragkampen komme.  Regjeringen har foreløpig ikke sannsynliggjort hvordan det er mulig å sette to streker under svaret. Arbeiderpartiet vil få enda større problemer med å tette gapet.

Skattekutt gir også mindre penger til fellesskapsløsninger.

Artikkeltags