www.æøå.no

Artikkelen er over 13 år gammel

I februar 2004 vil Norid kunne ta imot de første søknadene om domenenavn med helnorsk skrivemåte og bokstavene æ, ø og å kan fritt benyttes.

DEL

I overgangsperioden vil tildelingen skje ved trekning hvis flere søker om samme navn. Samtidig utvides antall tillatte domenenavn for én organisasjon fra 15 til 20.

Fra mandag 9. februar 2004 kl. 10.00 tar Norid imot søknader med nasjonale tegn. De nye tegnene skal dekke alle offisielle norske skriftsprå k, det vil si bokmål, nynorsk, nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. Dette innebærer 23 nye tegn. I tillegg gjelder standardtegnene a-z, 0-9 og bindestrek som tidligere, skriver Post og teletilsynet.

Fram til fredag 13. februar kl. 16.00 blir alle søknader med nasjonale tegn tatt imot og lagt på vent. Deretter stenges mottaket for slike sø knader. Mandag 16. februar gjennomfører Post- og teletilsynet en trekning for å bestemme rekkefølgen for behandling av søknader der flere har søkt om samme navn. Deretter vil Norid behandle sø knadene fortløpende. Det åpnes for mottak av søknader igjen onsdag 18. februar kl. 10.00. Etter dette skjer søknadsbehandlingen etter det vanlige først til mølla-prinsippet.

Ingen fortrinnsrett

Det gjelder ingen fortrinnsrett til domenenavn med helnorsk skrivemåte, slik det heller ikke gjør for navn som bare har standardtegn. I overgangsperioden vil tildeling av navn skje ved trekning der det er flere som søker om samme navn. Samme organisasjon vil bare bli med i trekningen med én søknad om samme navn. Det vil ikke være mulig å forhåndsbestille bestemte domenenavn.

Trekningen vil skje hos Post- og teletilsynet.

Med noen unntak vil søknader om domenenavn som bare inneholder standardtegn bli behandlet som vanlig også i stengeperioden.

Hvorfor nasjonale tegn?

Etter hvert som Internett har fått større samfunnsmessig betydning er domenenavn blitt knyttet sterkere opp mot navn og varemerker. Med nasjonale tegn kan lokale navn og begreper brukes som domenenavn med vanlig, norsk skrivemåte. Mange virksomheter i Norge har savnet en slik mulighet.

Det er grunn til å understreke at dette åpner for en mulighet, men det er ingen som må ha domenenavn med nasjonale tegn. Foreløpig er domenenavn med standardtegn det sikreste, og de som velger domenenavn med nasjonale tegn anbefales å sørge for en egen utgave av navnet bare med standardtegn.

Startvansker

De nye domenenavnene vil ikke være like robuste i bruk som domenenavn med standardtegn. Siden domenenavnsystemet er internasjonalt, vil det nø dvendigvis oppstå problemer ved utveksling av adresser med nasjonale tegn. Alle tegn kan ikke tastes inn fra alle tastaturer, og en del programvare - både e-postprogrammer og nettlesere - er foreløpig ikke utviklet for å kunne håndtere nasjonale tegn i adresser. Et helnorsk domenenavn, for eksempel blåbærsyltetøy.no, vil derfor kunne framstå som en uforståelig tekststreng i enkelte sammenhenger. På grunn av dette anbefaler Norid at de som velger å skaffe seg navn med nasjonale tegn også sørger for en utgave bare med standardtegn.

- Selv om det vil være begrensninger i bruken av de helnorske domenenavnene, vil dette tilbudet helt klart gi nye muligheter når det gjelder lokal profilering av virksomheter. Overfor lokale markeder kan det ha betydning å kunne skrive et domenenavn på korrekt norsk, sier daglig leder i Norid, Hilde M. Thunem.

Navnekvoten utvides

Som en følge av omleggingen utvides antall domenenavn hver organisasjon kan registrere fra 15 til 20. Samtidig gjennomføres det noen andre endringer i regelverket.

Søkere går via en registrar på vanlig måte. Registraren s ørger for råd og veiledning og sender søknaden til Norid for behandling. Også etter det nye regelverket har den som skal skaffe seg et domenenavn ansvar for at navnet ikke er i strid med norsk lov eller bryter med andres rettigheter.

Artikkeltags